Barndommens jul

Julens forberedelser startet med hovedrengjøring. Tak og vegger ble vasket, vinduer pusset, ryer og gulvtepper banket. Gardiner vasket, stivet og strøket, duker rullet, alt måtte være perfekt. Kobber og messing skulle skinne sammen med sølvtøyet, for selvsagt skulle det fineste serviset og bestikk brukes i julen. Lukten av grønsåpe, Joni møbelpuss og Blue Star metallpuss, samt bonevoks fylte huset i adventstiden.

Så startet kakebaksten. Hjemme var smultringer og fattigmann viktigst, samt mors i familien "berømte" fyrstekake.

Vi kjøpte halv gris fra pappas familie. Den ble til koteletter, ribbe og medisterkaker til jul, samt skinke, knoker og bog som ble lagt i saltbalje i boden, for senere å bli spekeskinke og suppekjøtt.

Juletre og nek kjøpte vi i hagen med dueslaget, bak gjerdet i Nannestadbakken.

Og så bar det til Emily, for innkjøp av julegleder, samt krans og gravlys til grava. For på lille juleaften måtte vi til Vestre gravlund, for å pynte og tenne gravlyset.

Så ble juletreet pyntet og pappa laget surkål, det var hans bidrag til juleforberedelser. Jeg minnes ennå den lukten juleaftens formiddag.

Bordet ble dekket i spisestuen, med ekstra ileggsplate, vi kom knapt fram i det lille rommet. Og hele familien ankom, besteforeldre og ugifte tanter benket seg rundt bordet. Mamma serverte og fikk knapt spist selv. Husker jeg syntes middagen varte i det uendelige, noe som sikkert hadde sammenheng med min venting på julenissen.

1. juledags morgen serverte min far alle fattigmann og likør på senga, det var fast tradisjon.

Så bar det ut til familiemiddager hos besteforeldre, tanter og onkler. Og juletrefesten i Håndverker'n med opptog og prinsesse med lyse krøller, rosa kjole og halvsokker i sine hvite lakksko. Hvor innerlig jeg ønsket at jeg kunne vært prinsessen en gang, men jeg hadde ikke lyse krøller

Byggeboom på Kampen

I St. Hallvard nr. 3/2008 er en artikkel som Erik Oluf Melvold etterlot seg for publisering i nevnte blad: Bykart uten dato. Men Melvold hadde heldigvis for oss, ingen problemer med å datere kartet til å være fra perioden 1872 - 75. Det interessante med dette kartet er at det knapt finnes bebyggelse mellom Enerhaugen og toppen av Kampen, der den gamle trehusbebyggelsen fremdeles hovedsakelig råder grunnen. Etter at Kampen ble innlemmet i byen ved utvidelsen av bygrensen i 1878 startet boligbyggingen i langt større stil enn tidligere. Den gamle trehusbebyggelsen på toppen fikk være i fred, men ledige tomter ble raskt bygget ut med store leiegårder. Noe ble vel også revet for å erstattes med nybygg, som vi kan se av Norderhovsgaten 11, (se Kampen Historielag). Kanskje har ikke dette så mye med Vår barndoms Kampen på 40, 50 og 60-tallet å gjøre, men på den annen side, mange av oss bodde i disse gårdene som ble bygget i denne perioden byen da strakte seg utover i Aker. Og en del av dem er svært vakre byggverk, i alle fall i våre dager, etter at de er blitt restaurert. Alle var ikke like vakre å se på den gangen vi vokste opp, da Kampen hadde saneringsspøkelset hengende over seg. Men i dag fremstår mange av dem som rene perler å beskue, oppusset i all sin fordums prakt. På mine "nettvandringer" kom jeg over en side, Arkitekturhistorie - Arkitektur og historie i Oslo, der jeg fant flere av Kampens mange leiegårder. Jeg legger her inn lenker til gårdene, slik at dere både kan se og lese om dem.
Tøien Transformatorstasjon , bygget i 1915, ligger antakelig på Lille Tøyen, men rett over veien for Kampens Park.
Hagegaten 34 bygget i 1898. Sundby skoforretning, hvor mange sko prøvde jeg ikke her.
Hagegaten 39 bygget i 1899.
Hagegaten 46 bygget i 1914.
Hagegaten 50 bygget i 1890.
Hagegaten 52 bygget i 1890.
Hagegaten 56 bygget i 1889. Her lå en modist i 1. etasje, mot Hagegaten. Min mor elsket hatter.
Jens Bjelkes gate 76 bygget i 1897.
Jens Bjelkes gate 78 bygget i 1898.
Mulig disse tilhører Tøyen bydel, men hvor går egentlig skillet?
Kjølberggata 24 bygget i 1899.
Kjølberggata 27 bygget i 1897. Med lompebakeriet, husker dere vi handlet her?
Nannestadgata 2 bygget i 1896.
Norderhovgaten 11 bygget i 1902-03 i Jugendstil.
Åkebergveien 50 bygget i 1902 i Jugendstil.

Som vi ser av ovennevnte, må det ha vært en ganske intens byggeperiode i dette strøket fra øvre Kampen og nedover mot Enerhaugen. Vi kan vel, ut i fra dette, anta at de fleste leiegårdene vi ser bygget i samme stil, også er oppført i denne perioden.

Skarihaven

Skarihaven er/var navnet på en stor hage mellom Nannestadgata, Norderhovsgata, Kampengata og Brinken. Gamlehjemmet er bygd i Skarihaven. Kunstmaler Skari, som jeg ikke vet noe om, eide hagen og bodde i huset som ligger på hjørnet av Nannestadgata og Norderhovsgata. Dueslaget lå i Skarihaven, og det var stor interesse for duer både blant folk som bodde i hagen og flere eiere.
Min kilde er Normann Larsen, f. 1920. Hans onkel, han hette Fisher, hadde kjøpt det store huset (glemte å spørre om han kjøpte hele området), og Norman bodde der de første åtte årene av sitt liv. Fisher var også dueentusiast.(Etterpå flytta familien til Bøgata i den store hagen til venstre (vest? nord?) for kirken. Fisher hadde dueslag der også,tror jeg. Der vokste Normann opp, gikk på Kampen skole osv.)
Fisher solgte eiendommen Skarihaven til Christensen, som blei svigerfaren til Mor i bakken, som var mora til de Christensen-jentene som gikk på Kampen skole samtidig med meg.

Jeg har tipsa Kampen historielag om Normann Larsen. Han husker utrolig mye fra sin barndom, og han husker minst 20 år lenger tilbake enn noen av oss.Han ble som sagt født i 1920, så jeg synes det haster litt.

Hilsen Grete Letting

Litt trikkehistorie

Siste trikk til Kampen februar 1960 kommer her 
her gjennom Vognmannsgata i Vaterland. 

Starten på vår diskusjon var et gammelt foto, lagt ut på Kampen Historielag, som viste trikk nr. 15 Majorstua - Kampen. Men alle vi Kampianere, som vokste opp på 50-tallet, mente at dette måtte være feil. Det var 12’ern som gikk på den strekningen. Den mailutvekslingen som dette medførte, med alle de små og store minner som ble vekket til live, er årsaken til at jeg startet bloggen Vår barndoms Kampen. 

  Mailutveksling:

Hei damer! Jeg har funnet noen grupper på Facebook, med nettverk til Kampen, og kom da over på Kampen historielag sin hjemmeside. Masse herlig å lese, anbefales. Og masse nye bilder fra Kampen er lagt ut i disse nettverkene. Så bl.a. rett på stuevinduene til Solfrid og meg i Sørumsgt. 2. Men, så sto det om Kampetrikken, at de hadde nr. 7 og 15. Jeg mener at det var 7-ern til Briskeby og 12-ern til Majorstua så lenge det gikk trikk til Kampen. Bussen kom vel omkring 1960. Noen flere som kan si noe om dette? Og så etterlyser Lasse Solberg, fra historielaget, hvilket nr. hadde trikken som gikk til Vålerengen, eller Etterstad blir vel mer riktig? Hilsen Annemor 

 Trikken som gikk til Etterstad hadde nr 6. Hilsen Berit 

 Hei jenter! Jeg har litt problem, jeg har alltid husket at 7-ern gikk fra Kampen til Briskeby, men at det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstua og ikke 15. Jeg har alltid sagt 7-ern og 12-ern, det er helt unaturlig å si 15-ern. Dette er liksom en av årsakene til at jeg husker det såpass tydelig. Det kan jo være samme kilde som mente at 16 gikk til Etterstad og ikke 6. Men kanskje gikk både 6 og 16 til Etterstad. Men det er så irriterende å ikke huske. Sidsel, minnes du den gang vi sto på tilhengeren oppover Hagegata og du mistet brillene i brosteinene og vi raste nedover igjen og der lå brillene like hele? Zeis-glass var bra greier. Annemor 

 Jeg tenkte også 6'en da du nevnte Etterstadtrikken, men fordi jeg var usikker sa jeg ikke noe. Kanskje det var 6 da den ble forlenget til Oppsal??Anne Marie 

 Jeg er sikker på at trikken som gikk til Etterstad var nr. 6. Det var "Gullfisken" som gikk fra Jar til Oppsal og som senere ble forlenget. Og så kom jo T-banen. Berit 

 

Den ble ikke forlenget til Oppsal. Lilleaker/Østensjøbanen var et eget selskap som startet å gå veldig tidlig, på 20-tallet tror jeg (skal se etter i boka). Berit sier det samme som meg. T-banen ble åpnet i mai 1966, jeg var russ da, og vi reiste med t-banen første dagen. Det var Lambertseterbanen. Trikken gikk jo til Lambertseter før t-banen kom. Hilsen Grete

Ja, jeg kom på det etterpå. Jeg kjøpte for noen år siden et kart over Østmarka på et antikvariat, som var utgitt av AS Akersbanerne, Østensjøbanen i 1927. Det kostet i sin tid kr.1,-. Det ble vel utgitt i forbindelse med at Østensjøbanen var ferdig. Anne Marie 

 

Kan ikke huske det med brillene, Annemor, men det er ikke noe å tvile på at vi i vår tid hadde 7 og 12 til Kampen og 6 til Etterstad. Sånt sitter spikret! Hilsen Sidsel 

 

Det kan nok hende at numrene på rutene har endra seg over tid. Det har vi jo opplevd her i byen mange ganger. Kampegutta synger om Kampetrikken, 7`ern og 12`ern, og det var de som gikk da vi gikk på skolen. Jeg har ei bok fra 1990 som heter "Oslo-trikken". På side 69 står det en oversikt over de første 16 linjene i 1927. 6 Majorstua-Vålerenga 7 Ullevål hageby-Kampen 12 Majorstua-Carl Breners plass 15 Majorstua-Kampen 16 Vålerenga-Skillebekk I tillegg gikk Lilleaker-Østensjøbanen til Oppsal (seinere til Bøler) i samme trasé som t-banen går nå. De samme trikkene gikk til Kampen i 1940 også. Trikken til Kampen ble nedlagt i 1960, står det. Ved bare å bla i boka, kan jeg ikke finne noe om 12 til Kampen, men vi husker det, ikke sant. Og kampegutta synger: Så skal vi synge tolverns sang, den gikk og til Kampen opp en gang. Og den gikk Hagegata ned ... (fritt husket, selv om jeg har det på en CD). Hilsen Grete 

 

Morn morn jenter, endelig setter jeg meg ned og skriver noen ord, har lest alle mailene om trikken - dessverre er PCen min så streng så bildene stoppes (via jobben). Men leser i OSLO BYLEKSIKON - Kunnskapsforlaget Linjenr innført i 1909 (samme år som mamma ble født). Endret uttallige ggr: GRØNNTRIKKEN 5 - Kampen - Stortorvet - Munkedamsvn 8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga 1915 5 - Kampen - Jernbanetorvet - Drammensvn - Nobelsg (felles) 8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga (GRØNN) 12 Kampen Jernbanetorvet - Frogner - Maj - (FELLES) 1927 7 Ullevål hageby - Stortorvet - Brugata - Kampen 15 Maj - Briskeby - Østb - Kampen 16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skillebekk EB Sæter - Gamlebyen - Stortorvet ØB Etterstad - Oppsal 1944 6 Maj - Stortorvet - Brug - Vålerenga 7 Ullevål Hageby - Stortorvet - Brug - Kampen 12 Maj - Briskeby - Maj - Østb - Kampen 16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skøyen LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal 1957 2 Etterstad - Østb - Frogner - Maj 4 Kjelsås - Østb - Etterstad - Bergkrystallen 6 Maj - Stortorvet - Østb - Etterstad 7 Ullevål hageby - Stortorvet - Østb - Kampen 12 Maj - Briskeby - ØPstb - Kampen LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal Kampetrikken erstattet med buss i 1960, linjen over Vestbanen 1961, siste trikk til Vippetangen i 64, Sagenetrikken forsvant høsten 66. 22 juni 68 gikk siste trikk til Vålerenga og Etterstad og dette ble samtidig som siste dagen de klassiske Kristiania-trikkene gikk i ordinær rutetrafikk i Oslo. Nedleggingsvedtaket av 60 ble opphevet i 77 og fra 82 kunne Sporveien sette i drift en ny generasjon sporvogner: leddtrikker. (Siste trolleybuss gikk i trafikk i linje 20 våren 68) Galgelberg - Maj. Jamen har vi opplevet mye vi også gjennom 62 år. Ikke rart vi lurer på dette med nr. når det har vært så mange endringer. Endret også i 1974, 87 og 2000 iht leksikonet. Dette leksikonet er utsolgt fra forlaget hørte Tor på radioen en tid tilbake fordi det var en dame som skulle begynne som Osloguide og etterlyste dette via radioen. Hilsen Solfrid 

  

Søket måtte etter hvert utvides til flere Kampianere enn min gamle klasse.

Hei! Noen som husker om det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstuen, eller om det var nr. 15? Jeg mener bestemt å huske at det var 7-ern og 12-ern som gikk til endestasjonen på Kampen, før det ble lagt om til buss på 60-tallet. Hilsen Anne Stordal Som er veldig takknemlig dersom noen kan oppklare dette, selv om det neppe har den store betydning i livets sammenheng. Det er bare så skrekkelig irriterende ikke å huske…

Hei! Det var 7-ern til Ullevål Hageby og 12-ern til Majorstua over Briskeby som gikk fra Kampen. Jeg og en kamerat tok den siste trikken som gikk fra Kampen endeholdeplass, seint en kveld, jeg tror det var vinteren 1961. Det var litt vemodig. Kampen endeholdeplass var for øvrig den siste endeholdeplassen i Oslo med blindt endespor på den tiden, dvs. ikke ”rundkjøring”. Derfor var det kun de gamle kasseformede blåtrikkene med styrehus i begge ender som kunne gå til Kampen, og de var på den tiden begynt å gå ut på dato. I stedet kom bussrute 29 som etter hvert også gikk fra Hasle til Rådhusplassen over Kampen. De ålet seg gjennom noen av de trange gatene på øvre Kampen. Det var problematisk på vinteren med brøytekanter og parkerte biler. Artig med litt gammal memorering. Hilsen Egil Nordlie, opprinnelig fra Bøgata på øvre Kampen 

 

Hei Egil, Ja sjarmen med 12'ern og 7'ern hvor vi blant annet kunne stå ute i det fine været er for lengst forbi. Jeg stiller meg helt enig i dine memoarer. Det var flott å vokse opp på Kampen, ikke minst i et rikt sang- og musikkmiljø. Utrolig mange gode minner. Hilsen Karin, din nabo fra Bøgata på Kampen PS. MEN, Oj, oj Egil jeg slo opp på Kampentrikken under Kampens Historielag på nettet før jeg sendte mailen til deg. Der står det at fra 1927 gikk nr. 15 til Majrstua og nr. 7 til Ukkevål Hageby. Fy, fy. Dette må de rette opp !! Vi vet i hvert fall at det var nr. 12. ds 

 

Utrolig og imponerende hukommelse, Egil. Du kunne ikke gi oss rutetidene på disse trikkene også. Det ville i så fall bety at en del av oss øyeblikkelig måtte ta kontakt med nærmeste lege for en gjennomgang og kontroll av øverste del av kroppen. Hyggelig å høre fra deg, Egil. Mvh Per Oscar 

 

Hei Anne. 12'ern gikk til Majorstua eller rettere sagt Briskeby, og 7'ern gikk til Ullevål. Ja det var tider det Anne da vi slang oss på trikken og kunne stå ute i fint vær. Den sjarmen er dessverre borte. Hilsen Karin Korsell 

 

Hei! Jeg tror det med rutetidene ikke er så vanskelig. Jeg mener at midt på dagen gikk en av rutene hvert hele kvarter, mens den andre ruta gikk sånn 7-8 minutter mellom hvert kvarter. I rushtiden gikk det til og med noen ekstratrikker. Om kvelden var det sjeldnere. Jeg husker fortsatt de runde ruteskiltene som så ut som urskiver med de enkelte rutenumrene skrevet inn på avgangstidene. De var fine som blinker ved snøballkasting. Disse ble senere erstattet av kjedelige trykte lister med plastikkdeksel når bussene overtok. Ja,,ja, det var trikketider det. Jeg skjønner at alderen begynner å melde seg, når et så viktig emne kommer opp. Men du verden så hyggelig det er å snakke om sånne ting med gamle kjente. Er det ikke noe mer vi kan finne ut av? Hilsen Egil 

 

Hei Anne Bladet "LOKALTRAFIKK" som utgis av Lokal Trafikk Historisk Forening, hadde for et par år siden en kronologisk gjennomgang av alle trikkelinjene i Oslo. Hvert nr, sin linje. Man begynte selvfølgelig med linje 1 som var Oslos første, og den eldste, da linjene fikk ny nummerering for noen år siden. Det stemmer at både 7-ern og 12- gikk til Kampen, og hadde jeg funnet bladene, mener jeg at det var et fint bilde av 12-ern på "snuplassen" på Kampen i det nevnte blad. Jeg husker ikke akkurat, men det er vel riktig at også nr 15 slet seg opp til Kampen den også. Hilsen Jan Paulsen 

 

Jeg tror ikke det var noe styrehus på de gamle trikkene bak. Der sto vi jo ute, etter hva jeg husker. Det var langsgående seter i noe slags flettet treverk/strie/strå eller noe liknende, så vi satt og så på hverandre. Kan huske at barnebilletten kostet 15 øre! Kjøpte forresten nettopp en Kroneis, og måtte fortelle den unge damen i kassen at jeg kunne huske den gangen kroneisen virkelig kostet 1 krone! Nå er det 18-19 kr. Anne Marie 

 

Da har du glemt at det noen ganger var en liten messingluke i døra som du kunne kjøpe billett gjennom. Jeg tror at det var trikkeføreren / konduktøren som kanskje bestemte om døra skulle være åpen eller ikke? Noen ganger fikk vi stå der, andre ikke.

Grete 

 

Hei, jeg husker den messingluken, konduktøren smalt den litt frem og tilbake for å varsle at nå var det på tide å betale for dem som sto ute. Benkene i trikken, ja, det var enten trebenker (de var harde og vonde)eller så var de i sort skinn med en slags rotting mellom setet og gulvet som skjulte varmerørene. Deilig å sitte der om vinteren! Disse benkene på langsiden av vognene kunne være en utfordring i knisealderen, det var jo alltid noen rare voksne å se på over midtgangen. hilsen Bente 

  

Til sist tok Karin kontakt med Oslo Sporveier, slik at vi en gang for alle kunne få en oppklaring.

Hei, Vi har en hyggelig mailutveksling gående når det gjelder "trikken fra Kampen til Majorstua." Denne sluttet å gå i 1960 hvor en av våre venner ble med på siste tur. Var det 1960 eller 1961 for også å verifisere dette. Vi har vokst opp på Kampen og har alltid visst at 7'ern gikk til Ullevål Hageby og 12'ern til Majorstua eller Briskeby. Når vi slår opp på nettet ser vi at Kampen historielag skriver at trikken begynte i 1927 og at nr. 15 gikk til Majorstua. Stemmer dette og at den senere ble endret til nr. 12. Disse trikkene hadde jo en egen "sjarm". Tenk, på flotte sommerdager kunne vi stå ute bl.a. Et tryggt fremkomstmiddel. For store og små. Mest stas var det jo å stå foran hos trikkeføreren. Jeg mimrer tilbake med et smil !!! En liten artig ting i hverdagen, så har noen tid er vi veldig takknemlig for et svar. Altså har 12'ern noen gang hatt nr. 15? Vennlig hilsen Karin Korsell 

 

Takk for henvendelsen. Kampentrikken åpnet i 1900 og gikk siste tur 30.10.1960. Den hadde linjenummer 5 til 1927, deretter 15 til 1940, deretter 12 til nedleggelsen. Både 15 og 12 kom fra Majorstuen. I tillegg kom linje 7 fra 1927 (fra Ullevål haveby) og holdt det gående til nedleggelsen. Både på Kampen og Skillebekk snudde vognene midt i gaten uten vendesløyfe, til forlystelse for småguttene i nabolaget. Vennlig hilsen Ole Mjelva Ruter AS

Takk for hyggelig, raskt og klart svar, som vil bli videresendt til alle interesserte deltakere i "debatten". Heriblant var det fler som var vel informert i Kampentrikkens historie. Nå har vi fått alle detaljer på plass. Vennlig hilsen Karin Korsell 

 

Dette var da litt samlet Oslohistorie…

Minner fra den gang...

Vannposten i Brinken mener jeg å ha sett. Vi akte jo runden fra parken, med en skikkelig bråsving i Norderhovs gt., rett ovenfor "Gamlehjemmet". Men vannposten? Ikke sikker. Merkelig forresten at jeg husker vannposten på Enerhaugen!
Jeg kan ikke huske noen buss til Hasle. Derimot husker jeg skolehaven der oppe, under ledelse av lærerne Haugen og Børresen. Ved siden av skolehaven lå et destruksjonsanlegg, der det luktet noe "grønnjæ..." Vi kalte det bare for Kadaverbrenneriet.
Den bussen jeg erindrer, var den som gikk fra Galgeberg, bort Jens Bjelkes gt., ned Sexes gt og langs museene, over Carl Bernes plass, opp mot Torshov og bort gaten med okse-fontenen, over Bentsebroen, forbi Sagene kirke og til Majorstuen. Den siste strekningen er litt diffus. I begynnelsen var bussen bensin- eller dieseldrevet, og det ble betalt med "busskillinger" i en automat ved siden av sjåføren. Den ga et koselig "pling" når skillingen kom. Skillingen var av messing og hadde en stor S prentet inn. Senere kom Trolleybussen fra Galgeberg til Majorstuen. Den gikk relativt stille, men ga fra seg et lite o-o-i-i-i når den startet.
Kampetrikken tok vi ofte for å dra på spennende ekspedisjoner til andre siden av byen. Vi fikk ofte lov å stå ved siden av konduktøren, som hadde en installasjon med sveiv på et fundment til venstre for ham. I tillegg hadde han en diger sveiv rett foran seg, som var bremsen.
7-er'n gikk fra Kampen til Ullevål Hageby, der Ullevål kino lå rett ved snuplassen. Jeg tror en annen har beskrevet ruten den gikk. Husker holdeplassen for hjemturen utenfor Stortinget, ned Karl Johan og bort Kirkegt. forbi Domkirken, rundt hjørnet og inn i Storgt., med holdeplass ved Gressvig, forbi Gunerius Pettersen og ned Brogt., med holdeplass ved skobutikken omtrent vis a vis der vietnameserne har sin butikk nå. Videre over Vaterlands bro, med stans utenfor bokhandler Thorleif Foss på hjørnet av Tøyengt. Her måtte konduktøren åpne vinduet og pense over sporet så han kom opp Tøyengt. På hjørnet av Tøyengt. og Grønlandsleiret lå to slakterforretninger: "Slagterborgernes Fællesudsalg" og Axel Jensen (far til forfatteren). Det var to holdeplasser oppover Tøyengt, den øverste på hjørnet av bakken ved Jens Bjelkes gt. Så var det mye skrik fra hjulene på trikken når den rundet hjørnet til Hagegt. Holdeplassen lå ved Tøyen skole, og neste holdeplass ved Sigurds gt. Så var det stønning med trikken opp til endeholdeplassen. Mange langs Hagegt. tok chansen på å hoppe av trikken i bakken fra Kjølberggt og opp, for da var det ikke så stor fart på trikken.
12-er'n gikk til Majorstuen, men den gikk ikke om Stortorget, men om "Østbanestasjonen" og opp forbi Steen & Strøm til Akersgt., og rundt Adamstuen ved Stortinget, langs Stortingst, opp Drammensveien, opp Inkognitogt og forbi Uranienborg skole, langs Sporveisgt (?) til Bogstadveien og opp til Majorstuhuset.
Det var forresten 12-er'n som ble bombet av engelskmennene under krigen (ca. 1943), som bommet da de skulle treffe Victorie Terrasse, som var Gestapos hovedkvarter med torturkamre i kjelleren. Returen for 12-er'n gikk omtrent samme veien til Stortinget. Den svingte fra Stortingsgt og bort til Tollbugt., ned der og forbi Børsen, til Østbanen. Så bort noen gater som i dag er borte, nedenfor Stenersgt., og frem til Vaterlands Bro, der den fulgte sporene langs Grønlandsleiret forbi Gartnerhallen til hjørnet av Tøyengt. (Der fikk du litt av det jeg kunne komme på!).
I Normannsgata husker jeg bare "Arbeidshjem for barn" nederst mot Galgeberg.
Men drosjeholdeplasser? Jeg husker bare en holdeplass i Hagegt., på andre siden av Tøyen skole, men det kan være mye senere.

Så sier jeg til slutt som Peer Gynt: "Man skal ike lese for at sluge, men for at se hvad man kan bruge..."

Jarl Frode Bech

Det var mye rart vi spiste under krigen

Selv fisken var rasjonert. Hvetemel var luksus, og det a' mor bakte brød av, ga gjenlyd! Det var en vanlig replikk når noen slapp seg i klassen og fikk marsjordre til en tur rundt kvartalet: "Det er det nye brø'!"

Pølsebua på hjørnet av Kjølberggata/Økernveien var ren pøleskiosk, som utvidet til saftis om sommeren. Og fiskepølsene - laget av håbrand, smakte mer salmiakk enn fisk eller kjøtt.
Men du verden hva fantasien kan gjøre med sulten! Spesielt når potetlompene var av turnips...

Har du hørt om hjemmelaget leverpostei? Laget av oppbløtt Terje Viken knekkebrød, smeltet hvalspekk, krydder ogmuskatnøtt, hvis du hadde. Vi syntes ikke å merke forskjell fra originalen! Bananer hadde vi bare hørt om, men vi gjorde noen raid til Filipstad når det var båter med kopra i anmarsj (kopra = tørkede og gjerne markspiste kokosnøttbiter, som gikk til margarinproduksjon. Det var forskjell i kvaliteten: "fløtekokos" og "såpekokos", men ned gikk det.
Man bør kanskje ikke snakke så mye om "mat" for oss byboere under krigen. Gråbeinsild, stekt i tran, var ikke så galt som det høres. Kålrot, stekt som biff, og plukkfisk laget av fiskeslintrer, var vel ikke favoritter. Hadde du bygg- eller havremel var graut en selvfølge.

Mine tidligere eldre arbeidskolleger fortalte om "villagriser", dvs. noen som hadde et vedskjul, et redskapsskur eller liknende. Så slo kollegene seg sammen og fikk kjøpt en grisunge. Planen var at andelseierne skulle ha med seg matavfall på jobben, som "griseverten" skulle få med seg til grisen. Problemet var at det ikke var noe matavfall, for det ble spist opp hjemme det også. Dermed fikk man en radmager gris ved juletider, så her var det ingen problemer med kolesterolet!
Vi skoleungene fikk jo svenskesuppe, havresuppe den ene dagen og betasuppe dagen etter. Den ble hentet på kjøkkenet på Jordal Idrettsplass, og da var det ingen som gren på nesa! Alle hadde med seg en lav hermetikkboks hjemmefra. Den hang og slang så muntert på ranselen til og fra skolen, og rommet en god porsjon suppe i frikvarteret. Tran var daglig inntak på skolen, og det var vel noen få som gren på nesen av den, men de aller fleste var så fetthungrige at de tok skjeen som en delikatesse etter suppa. Hadde de ikke med seg skje, la de bare hodet bakover og lot tilsynslærerinnen eller "frøken" helle tranen rett ned i gapet. Det ble en rutine, og ingen laget noe vesen av det, fetthungrige som vi var.
Kaffeerstatningen "Norcaf" er heller ikke glemt. Mødrene brente tørkede erter i stekepanna, og malte det opp til "verdens nyydeligste kaffe". Spøkte med at når Freden kom, behøvde de ikke noe annet. Men morsan lovet dyrt og hellig at den dagen skulle hun skure kaffekjelen innvendig!

Når det gjelder klær, så var den vanlige vitsen "Hei, en møll, da må det være noen som har ulltøy her!" "Sellull", laget av cellulose, ble brukt til strikking, og holdt ikke særlig lenge. Siden det viktigste var at klærne var hele og rene, ble det mye stopping og lapping på mødrene, som heldigvis den gang ikke var utearbeidende, men familienes faste, trygge ankerpunkt.

Hilsen Jarl Frode Bech

Dersom slottet lå på Tøyen...

ville Hagegata vært Karl Johan.

Human lå på hjørnet av Økernveien. Murhuset ovenfor var mot Kjølberggata og med
Kampen Mekaniske verksted noe til høyre på andre siden av gata. Så vidt jeg erindrer lå det en pølsebu på hjørnet av Økernveien og Kjølberggata, og fy, for noen fiskepølser under krigen! Laget så vidt jeg vet av håbrand, med et pølseskinn som det ikke gikk å bite igjennom...

Banken hadde inngangen mot Hagegata, og vinduer ut mot Sigurds gate og den lille grønne "parken".
Vi kalte gjerne Sigurds gate nedover for Ekenes-bakken etter kolonialhandler Ekenes på hjørnet av Hagegata. Ovenfor Ekenes hadde Anna Elton sin lille melkebutikk, og litt lenger oppover blomsterforretningen Cornuta, som tidligere var tobakksforretningen til jøden Wainer. Han og kona ble jo hentet ganske tidlig av tyskerne. "Glassklumpene" var spennende for oss ungene, men hva de ble brukt til vet jeg ikke. Det virket som om det kun var et mellomlager for disse. Vi syntes de liknet på diamanter, men glass kan jo brukes til så mangt. Apoteket Trygg begynte å flytte på seg da reguleringsplanene tok til. I begynnelsen lå apoteket på hjørnet mot Sørligata.
Hagegata på andre siden av Human og Bankgården var et par store lagertomter og noe produksjon. Jeg mener å huske at Sørensen & Balchen hadde bilverksted der, med innkjøring fra Sigurds gt. Norsk Presstoff Industri lå helt på hjørnet av Sigurds gt og Hagegata.
Det lå en liten fiskebutikk vis à vis Human. Der danset rottene i vinduet om kvelden (!). Så var det Lystad "isenkram". Videre før Karl P. Nordby var det et par små forretninger, men her glipper hukommelsen litt, om det var postkontor og blomster, eller hva det var. Deretter kom bokhandelen, en tobakksbutikk og så Martin Nordby. Du får korrigere meg om hukommelsen etterhvert er blitt noe "selektiv". Postkontoret i Ringgata var nok mye senere, og jeg mener at apoteket en stund også lå der.

Fra Jarl Frode Bech, som bodde i Kjølberggata og gikk på Kampen skole under krigen

Normannsgata

Klikk for stort bilde.

Hvis vi ser oppover Normannsgata på høyre side fra Åkerbergveien var det første stykket uten hus, jernrørsgjerde og skråning ned til Jordalsgate med store Morell/kirsebærtrær. I første hus mener jeg det var bakeri med eget konditori med utsalg av godsaker (3). Neste butikk var kjøttforretningen til Egner, bror til Torbjørn Egner (7). Denne butikken å visavis koks/ved- og isforretningen til Kølapåsan (5). Her jobbet to mann. Han forsynte distriktet med brensel om vinteren og is til forretningene i sommerhalvåret. (Han kjørte sakte så det var veldig populært å henge på med han om vinteren.) , Det er mulig det var en butikk mellom konditoriet og Egner, dør rett ved siden av Egner, søm/stoff (4)? Det står ikke helt klart for meg. På nedre hjørnet av
Normannsgata og Hølandsgata, fortsatt høyre side, var det kolonialforretning med to,tre trapper opp (8). De solgte kandissukker hengende i tråd. På det andre hjørnet på nabotmta til Kølapåsan var det skraphandel (6). En populær plass for å skaffe seg noen slanter ved å samle skrap på Jordal og andre steder. Lenger opp på øverste hjørne Normannsgata Hurdalsgata var butikken vi kalte "Høyr Trappa" (9), navnet taler for seg selv. De solgt lekesaker og krimskrams, kasteknall, ballonger,m.m. Vis a vis (altså på venstre side oppover) lå Det en melk/ brødforretning (10) og Otto Olsens Røkeri (11). Mellom dem gikk en stikkvei/ gangvei ned til Brinken 2b. Otto Olsen røkte i hovedsak fisk. Etter ålefiske på brygga var det bare å stikke innom å få de røkt. Ovenfor røkeriet var Kristine Mangens melkeforretning i Normannsgata 20 og Cecilie Båstads Manufakturforretning i nummer 22(12), venstre side. Nå er vi på toppen av bakken og jeg må ta meg en hvil. Se Kampen Historielag side.
PS. På hjørnet Normannsgata/Åkerbergveien, venstre side, lå den stor grønnsaksforretning til Huseby (1). Deretter var det pølsebu (2).

Hilsen Roy Jensen, som gikk i A-klassen på Kampen skole fra 1953-60 og bodde i Brinken 2B

Butikker på Kampen

Takk til alle på møtet 15. september i Kampen Historielag, som kunne rette opp en del "glemte saker". For samlet har vi en helt unik hukommelse om den Kampen som en gang var og som aldri kan komme tilbake som den småbyen den var i storbyen. Mye eksisterer fremdeles, men samfunn og folk vil alltid være i endring, og det skal vi være glad for. Samtidig kan det være godt å minnes fortiden, på et vis å samle "røttene".

En spesiell takk til Jarl Frode Bech, som hjalp meg med å få på plass alle forretninger nedover i Hagegaten. Og en stor takk til Gretha Røss Nielsen, slik at jeg fikk med alle butikker i Nannestadbakken.

Ellers er jeg svært takknemlig for innspill i forhold til denne lista over butikker. Det er sikkert noen feil og mangler.

Jeg har dårlig oversikt over forretninger på nedre Kampen, samt Normannsgata. Jeg kan godt lage til et tilsvarende bilde, med oversikt, men trenger da informasjon fra flest mulige. Jeg minnes at vi brukte et vaskeri i Sigurdsgate, men det er stort sett alt.

Klikk på bildet for å få stort.
Bøgata:

Melkeforretning Sonsgt./Bøgt.
Manufaktur hjørnet Nittedalgt./Bøgt.
Renseri i Bøgt. (Bydelshuset)
Guldahl Isenkram i Bøgt. 19?
Frøken Guldahl Manufaktur (samme hus)
Torsens Ved, Kull og Koks
Emma (Tobakk, godteri og avis/blader) i Bøgt. 17
Allum kolonial og kjøttforretning på hjørnet Bøgt./Sørumgt.
Bakeri, Trapp ned på hjørnet Skedsmogt/Bøgt.

Kolonialforretning på hjørnet Skedsmogt./Bøgt.
Tobakksforretning Det lå en forretning på motsatt hjørne, kan ha vært tobakk etc. men husker ikke.
Modist Enda en forretning på det siste hjørnet i dette krysset, tror noen nevnte en hatteforretning?
Frukt og grønt i Bøgt mellom Skedsmogt og Kampengt. Tidligere et melkeutsalg?
Bøgatens Blomsterforretning Emily Røss
Ved, Kull og Koks-utsalg, husker ikke hva det het.
Melkeforretning (Dagmar Anderson og Margit Naterud) i Zahl-gården
Fiksonet Manufakturforretning i Zahl-gården
Zahl tobakk, godteri og aviser/blader på hjørnet Bøgaten/Nannestadbakken.
Kolonialforretning (tror jeg) på hjørnet Nannestadbakken/Bøgaten 6
Norderhovgata:
Melkeforretning i Norderhovgt. 36.
Skomaker Madsen i Nittedalgt. 2.
Blomsterforretning på hjørnet Sørumgt/Norderhovgt.. Fru Olsen, senere frk. Høyden.
Olsen kolonial og kjøttforretning i Norderhovgt. 24, sluttet før jeg husker.
I gamle dager leketøy etc. i Norderhovgt. 20 (var trapp fra gaten der).
Halvorsen kolonial i Skedsmogt. 1.
Øksdal på hjørnet Kampengt./Norderhovgt. Tror det var en kolonial.
Tobakk, godteri og aviser/blader på hjørnet Kampengt./Norderhovgt.
Laumann Fiskematforretning i samme gård, litt lenger opp i Norderhovgt.
Manufaktur på hjørnet i Norderhovgt. 11 A.
Breidin konditori i Norderhovgt. 9
Ruud kjøttforretning på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.
Leker og Isenkram på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.
Fjerdingby kolonial på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.

Tverrgater:
Sonsgate:
Tobakksforretning på hjørnet Fetsundgt/Sonsgt.

Nittedalgate:
Irma (matvarer) i Nittedalgt. 3?
Samvirkelaget i Nittedalgt.

Skedsmogate:
Frk. Arnesen Leketøyforretning i Skedsmogt. 4?
Frukt og grønnsaker på hjørnet Skedsmogt/Normannsgt. Like ved skolen.

Kampengate:
Skomaker Berntsen i Kampengt 14.
Herrefrisør/barbersalong i Kampengate

Nannestadgate:
Røde mølle kolonialforretning
En fiskeforretning
Urmakerforretning i Bøgt 10 B, inngang Nannestadbakken
Martin Nordby konditori i samme gård.
Skomakerforretning midt i Nannestadbakken
Pølsebua til Mor i bakken
Ned mot TøyenHagegaten:
Hatteforretning (modist) i Hagegaten (strykejerngården)
Fiskematutsalg (Smilden) i Hagegaten 54 (kjeller)
Luna Vaskeri i Hagegaten 54
Lompebakeri i Hagegaten på hjørnet mot Kjølberggata
Banken i Hagegaten 36
Ryves forretning (trikotasje) i Hagegaten 36
Damefrisør i Hagegaten 36, inngang Kjølberggaten
Sundby (skoforretning) i Hagegaten34
Willys SkredderserviceKolberg Vaskeri
Human (trikotasje) på hjørnet Hagegaten/gamle Økernvei (Takk til Jarl Bech)
Apoteket Trygg
Thorbjørn Nordby kjøttforretning

På motsatt side av gaten:Cornuta blomsterforretning (tidligere Wainers tobakk)
Anna Eltons melkebutikk
Ekenes kolonial på hjørnet av Hagegata/Sigurdsgate
Kampen Fiskematkjøkken
Lystad isenkram/lekebutikk
En blomsterforretning
Finn J. Henriksens bokhandel (ligger denne som en del av Tøyen senter?)
Karl P. Nordby bakeri og konditori
Martin Nordby bakeri og konditori
En forretning, som solgte barne- og babyklær (tror jeg) helt nederst på hjørnet Hagegata/Sørligata (lavt gammelt trehus, med vinduslemmer. Mener å huske at det var en beige farge) Må ha vært svært gammelt, for det manglet liksom grunnmur.


Brinken:Ellers var det tobakkforretning, godteri og aviser/blader i kjellerlokalene ved trikkens endeholdeplass i Brinken.
I hagen ved Duehuset var det utsalg med juletrær og nek før jul, litt nedenfor Mor i Bakken.

I Brinken 2b lå en melkebutikk, drevet av to søstre Andreassen og i samme gård, litt lenger opp i gaten, Ruus tobakksforretning.

Normannsgaten:

Det var noen flere forretninger ved kirken og nedover Normannsgaten mot Galgeberg, husker noen her, men ikke helt. En forretning som leide ut dåpskjoler, bl.a. Og et bakeri/konditori ganske langt nede på motsatt side.

Parken

Parken var et yndet sted. Der trillet husmødrene barnevogner, satt og pratet på benkene. Ungene lekte i husker, karuseller og sandkasser. Og så bassengene, vi vasset og seilte med båter og klatret opp steinene i grotta eller vi syklet om kapp.
Husker dere de små smijernsgjerdene, som omkranset de fleste plenene i parken? Innenfor sto et lite skilt: "Tråkk ikke på plenen", tror jeg det sto. Plenene skulle være vakre å se på, etter engelsk mønster. Noen plener var bruksplener, uten gjerde og skilt. Dit dro vi på landtur om sommeren, med teppe, matpakke og saft på flaske, ofte medbringende dokker og dokkevogn. Rundt Grotta i gamleparken, i skråningen opp til lillehøyden, var det plantet busker. Der vokste blant annet Snøbær, som er ganske giftig. Min mor, som også vokste opp på Kampen, hadde spist av dem som barn, og blitt ganske syk, så jeg hadde nok fått strenge advarsler. Men ganske utrolig egentlig, at man kunne finne på å plante giftige busker på et sted barn skal leke. For selvsagt forserte vi veien gjennom prydbuskene opp til lillehøyden, barn tar alltid korteste vei mellom to punkter. Ser at det nå er laget trapper her.
I parken var det dumphuske, slenghuske, vanlig huske og selvsagt sandkasse. Under huskestativene var det lagt et fast dekke, for å minske slitasjen. I våre dager krever slike husker 40 cm med ubyggbare materialer som underlag, for at barna ikke skal bli skadet dersom de faller av.
I Nyparken var det noen merkelige doer, pissoarer i barnestørrelse, en for gutter og en for jenter.
Vi hadde hoppbakke på jordet i bakken nærmest Sonsgate. Når snøen var kram bygde vi store borger og hadde snøballkrig. Eller akte på akebrett ned bakken til gjerdet mot Økernveien, ved tilfluktsrommet. Akebrettene var laget av metall den gangen.
Både i Gamleparken og Nyparken var det skøytebaner om vinteren.

Sørumgata 2

Familien flyttet til denne gården i 1911, likevel kjenner jeg ikke gårdens historie, slik Marit gjør med sin barndoms gård. Gamle Bråseth, gårdeieren, påsto at gården var et par hundre år, men om dette var tilfelle eller noe som underbygger denne påstanden har jeg ikke klart å finne, selv i vår digitale tid.
I min barndom var det 9 leiligheter i denne lille gården, det sier seg selv at de var heller små, ett og to roms, uten entreer, og med utedo og vannpost i gården. I ettertid har jeg undret meg, hvordan i all verden fikk vi plass? Vi bodde i hjørneleiligheten i 2. etasje, kjøkken, stue og spisestue, som også fungerte som soverom. Og med svalgang utenfor og et tak over kjøkkenvinduet der spurvene ble matet. Taket var der for å dekke "palten", utgravningen til leilighetene i 1. etasje. 2-ern var en murgård med enkle vinduer og koksovner, som sikkert var en nødvendighet i vinterkulda. De to utedoene lå bortest i gården, en til 1. etasje og en til 2., sammen med bodene i en toetasjes uthusbygning, også oppført i mur. Donøklene sto i dørene og det var slå på innsiden. Utenfor sto en kasse med kalk, tror jeg, til å strø i doene. Vi kalte den "kælkekassa". Doene ble tømt av jevnlig av dotømmerne. Og det var tørkesnorer, der vi hang opp tepper for å leke hus.
Vi hadde heldigvis bod i 1. etasje i uthuset. Undres hvordan de med bod i 2. etasje fikk lagret ved eller koks, man måtte bruke stige for å komme opp dit. I tillegg hadde alle bod på loftet. Der var det også tørkeloft og lagringsplass for gamle møbler, ovner som var byttet ut o.l. En bratt trapp med lem på toppen gikk opp i fra gangen utenfor vår leilighet.
Kildesortering foregikk i den tida også, aviser ble lagret for å brukes i tillegg til koksen, ukeblad ble buntet og levert til innsamling og matavfallet ble lagt i "skylledunken". En mann, som hadde griser på Ekeberg, hentet matavfallet en gang i uka.
Fra "palten" var det en renne langs husveggen ut til gata, sikkert forbundet med kloakkrør. Renna hadde tredekke over og fungerte som en brygge i min barndoms lek. Portrommet var en elv. Opp fra denne renna kom det rotter. Gamle Bråseth fanget dem i bur og druknet dem i balja husmødrene brukte til å skylle storvasken. Jeg minnes min mor en gang drepte en rotte med en murstein hun slapp oppe fra svalgangen i 2. etasje. Mursteinen traff rotta en etasje under. Jeg minnes ikke etterspillet, hvem som fjernet kadaveret eller mursteinen. Husker bare at den rotta ble helt flat.
Et gjerde, bestående av to jernstenger, skilte gårdsplassen fra "palten", en halv etasje ned. De var fine å klatre på, husker jeg sjelden gikk trappene, men klatret opp på utsiden, opp til svalgangen. Høydeskrekken var neppe tilstede den gangen, i dag kommer jeg knapt 5 trinn opp i en stige.
Vinterstid ble snøen måkt sammen i en stor haug, liggende mellom de to trappene innerst i gården. For en liten tass ble dette både en fin haug til sklie og den kunne hules ut til snøhule, med plass til en liten kjelke for et par små rumper.
Fram til vi ble 3 år, Solfrid og jeg, var det en grind ytterst i porten. På den hang vi, kikket ut på alt utenfor. Faktisk tror jeg vi holdt oss innenfor den grinda, så lenge den sto der. Utrolig egentlig, for vi kunne lett smyge oss gjennom, små som vi var.
Senere utvidet vår verden seg, fortauer ble tatt i bruk. Vi hoppet paradis, med kjettingstumper, liggende igjen fra vinterens biltrafikk, og turnet i rekkverket utenfor porten til Norderhovsgata 22. Der hang vi opp ned, etter knærne. Glemmer aldri den våren jeg jeg plutselig stanget i asfalten. En æra var over, jeg hadde vokst fra min barndoms turnstang.
I min barndom bodde det 10 barn og 17 voksne der. På varme sommerkvelder satt de omkring på trappene, skravlet og koste seg. Og noen ganger kranglet de. Noen flyttet ut, andre flyttet inn, bare vi ble boende, jeg selv helt til jeg flyttet til Telemark og gjorde Heddøl av meg, i 1969.

Sørumgaten 2 på Kampen i dag. Som man ser er det skjedd en påbygging over portrommet. Det er satt opp en port, som utvilsomt er låst. Og loftet er tatt i bruk til leilighet.

Og gårdens opprinnelige 9 leiligheter er nå blitt til: Hvor mange?

Vegger er ganske sikkert fjernet, ingen er vel i dagens samfunn fornøyd med å bo på 12 kvm stue, 10 kvm spisestue og 6 kvm kjøkken. Hvor vi sov den gangen? I stua og spisestua selvfølgelig!

Kampen og jazzen

Den som er interessert i musikkhistorien på Kampen, kan ta en titt på hjemmesidene til Kampen Janitsjarorkester: http://www.kjo.no/

Under månedens bilde for februar 2003 kan du lese dette:


Kampen og jazzen 1936 - 1940

"Vi hadde helt fra vi ble 'husløse' vært på jakt etter et eget lokale hvor vi kunne spille så mye vi ville uten å sjenere andre. I Sverresgate 3 var det et lokale som forskjellige foreninger hadde leid av Kampen Mekaniske Verksted. Det ble for dyr leie, så det ble stående tomt. Husleien var 100 kroner pr. måned. Dette var i 1936. Vi tok sjansen på å greie det ved å leie bort lokalet til andre foreninger, og ved å holde danseaftener selv. Det ble snekret langbord med bukker og trebenker, og kjøpt inn kopper og skåler og en diger kaffekjele av blikk.Musikken til danseaftenene greide vi selv. Det var tre jazzband innen korpset da, Yankee Band, Roy Fox og Jackie Brothers. Et piano tok vi på avbetaling – 1 krone i uken. Dette gikk et års tid. Nå hadde vi det fint. Innrettet oss med skap til noter og effekter, og kunne ha gruppeøvelser i tillegg til vanlige øvelser. Og jazzbandene kunne øve.Vi hadde også et stort danseorkester på 14 mann. De som var med i det, var de guttene som spilte i våre jazzband. Korpset leide lokaler rundt om i byen og arrangerte offentlig dans. Guttene spilte gratis og bidro til å styrke økonomien. Som solist hadde danseorkesteret noen ganger med seg trompeteren Jackie Butler. Han var neger og bekreftet at jazzen lå i hans blod. Dette var både morsomt og lærerikt for oss som deltok. Orkesteret var i virksomhet fra 1936 til 1940."(Rolf Letting forteller i jubileumsskriftet fra 1979.)


Her har vi en historisk liten godbit!Her er det 14 manns store danseorkester som Kampen Arbeiderungdomskorps hadde før krigen. Det er lett å se at det er fra en festaften; gutta hadde uniformene sine, og Jackie Butler står foran er i kjole og hvitt. (Foto: Fotograf Foss, Grønland 4)

Antakelig er det den kvelden som annonseres her
Musikerne i bandet varierte noe, men på dette bildet ser vi: 1. rekke fra venstre: Einar Hansen (p*), John Sørensen (as), Leif Isaksen (ts*), solisten Jackie Butler (trp, fra USA*),Karl Ekdahl (ts*), Rolf Letting Olsen (as*).2. rekke fra venstre: Lyder Vengbo Olsen (trb*), Bjørn Fongaard (g*), Bjarne Haraldsen (trp*), Per Michaelsen (trp*), Erling Løchen (trp*), Sverre Moen (b) (usikker), Per Eidsvold (trb).3. bakerst: Helge Martinsen (tr*).* Alle disse er nevnt i en av Norsk Jazzarkivs tre bøker.

Rolf Letting Olsen var bandets leder. Av annonsen, som forteller om et arrangement som fant sted den 4. februar 1940, kan det se ut som om det var Helge Martinsen som var det, men Kampens veteraner holder bestemt på at det ikke stemmer. De som kjente Rolf, vet at han ikke var noen underholder. Det var derimot Helge Martinsen. I tillegg til å være en god batterist (og trommeslager i korpset) kunne han steppe og gjøgle og lage moro på scenen, noe som selvsagt bidro til å heve nivået på det som ble annonsert som en festaften.

Forfatter: Grete Letting


Fra "Fra Kampen til New Orleans" Letting og Knudsen Schibsted 2004

Brinken 64

Mitt "barndomshjem" var ikke mye å skryte av - men så gjør jeg det på en måte likevel. Brinken 64 var kondemnert i 20 år allerede da mine foreldre flyttet inn i 1946 like før jeg skulle bli født. En gammel tregård av det tradisjonelle slaget , med trapper på utsida og inngang fra trappegange, med trange trapper opp til trange leiligheter. Vi bodde 75 mennesker i dette huset i min barndom, de fleste på et rom og kjøkken. Jeg pleier å si at det er derfor jeg sover uansett hvor jeg er, og at jeg kan konsentrere meg om mitt uansett bråk rundt meg. Brinken 64 var opprinnelig et vertshus, i hovedsak var det plankekjørere fra Romeriket som tok inn der kvelden før de skulle inn gjennom byporten ved Lakkegata skole. (Den er der faktisk fremdeles!) Derfor hadde vi staller nede i bakgården, og brosteina lå andre veien på midten for at hestene skulle klare å komme seg opp og ut porten. En stor treport med jernslå, som vi ungene brukte til turnstang. Porten ble låst klokka ni om kvelden, og etter det var det best å ha nøkkel, ellers måtte man knakke på vinduet til Sekkingstad (min far) for å få ham til å åpne. Det hendte nok at han ble ganske sur for det.. Når så plankekjørerne kom tilbake med penger i lomma kvelden etter, så vanket det nok et og annet på vertshuset. Og vertshuset, det ble etter krigen til vår leilighet. Det jeg husker best er ISKULDA, enkle vinduer en halv meter over bakken, kjelleren under full av rotter, med lem rett inn i stua. Det trakk og var umulig å varme opp den stua, og vi så sjelden ut av vinduene hele vinteren igjennom. Et av de siste årene jeg bodde der fant jeg faktisk mye spennende i den kjelleren - den hadde nok fungert som gjemmested for mye rart under krigen. Og uansett om jeg ble det siste barnet som bodde der, etter at alle med søsken hadde fått tildelt sine drabantleiligheter, så var jeg dypt ulykkelig over å måtte flytte da gården brant skuddårsaften 1964. Aldri så kummerlig: jeg elsket den gården! Og den passet godt som kilde til fantasien for et villskudd av et barn som jeg var. Ville aldri ha byttet bort min barndoms elendige boforhold for noe palass: det var jeg grunnlaget ble lagt for at jeg idag klarer meg under like enkle forhold og har det bra!

Vi lekte midt i gata

Livet den gang var ganske annerledes enn i dag. Fram til 1960 var det nesten ikke privatbilisme i Oslo. Dette gjorde at gater var ganske trygge lekeplasser. Man visste stort sett hvilke biler som passerte, og til hvilket tidspunkt. Bilene kjørte med kjettinger om vinteren, så det var sjelden strødd. Dette resulterte i at ungene hadde supre akeforhold i gatene. Jeg pleide å ake på rattkjelke fra porten i Sørumgata, hvor jeg bodde, nedover Norderhovsgate, svingte så til høyre ned den lille stumpen av Kampensgate mot Brinkensgate, og fortsatte nedover helt til Økerveien.
Var det kommet nysnø, laget vi engler i snøen og lekte ringsisten midt i Norderhovsgata. Dette var også før brøytekanter ble fjernet maskinelt, slik at det var mulig for barn å bygge store snøhuler inne i brøytekantene. Vi lekte ofte 10-20 barn sammen.
Våren opprant med masse snø som smeltet, og vi bygget store demninger, som ofte dekket halve gata, før en enslig bil kom og laget hull. Så var det å tette igjen fortest mulig, så leken kunne fortsette.
Når snøen forsvant hoppet vi paradis med kjettingstumper, som lå igjen etter bilene. Dette er også en del av barnekulturen som er forsvunnet, paradis hoppes fremdeles, men kjettingstumpene forsvant med vinterdekkenes inntreden. I gatene spilte vi også all verdens ball-leker, samt indianer og cowboy rundt hushjørner og portrom.

Høyt over Oslos gater og slott

der ligger Kampen så fritt også godt,
der har vår speidervugge stått,
her vil vårt hjerte slå ...

Her vil vi virke, bygge og bo osv som jeg ikke husker.
Men jeg kommer nok på det.

Dette er en del av troppssangen for Oslo 26. tropp av KFUK-speiderne som holdt til i menighetshuset.

Klart jeg vil være med på en Kampen-blogg!

Hilsen Grete Letting

Omar i Sørumgata 10

Sørumgata er ei lita tverrgate mellom Bøgata og Norderhovgata. Hvor mange hus var det der? På den ene siden enern og treern, med felles gårdsplass, femern, ganske tilbaketrukket bak plankegjerdet, visste aldri hvem som bodde der, men for et flott lønnetre i hagen med masse "neser" på fortauet utenfor, og så sjuern. Ingen nier, selv om gaterekka på motsatt side gikk til 10. Og på vår side toern, der jeg bodde, og firern, seksern, åttern og tiern. En rolig, stille gatestubb, med ganske normale familier, stort sett, med unntak av nr. 10. Der bodde blant andre en gammel tater, Omar. Hos ham holdt alle Kampens lugubre personer fest, med jevne mellomrom. Husker jeg kom forbi på feil tidspunkt, et par ganger. Skjønt feil, det var midt på lyse dagen, barn ferdes ute på den tiden av døgnet. Den ene gangen kom en "dame" løpende barbeint, i bare underkjolen, ut gjennom porten. Etter henne kom det susende en flaske, som knustes i grunnmuren på sjuern. En annen gang var det fullt slagsmål i portrommet der, to gubber sloss med istykkerslåtte flasker. Husker en kar fra Lysverket skulle lese av måleren hos Omar. Han fortalte etterpå at der inne satt alle mannfolkene med fullt yttertøy og et par "damer", helt nakne. Å se Svartemarja utenfor tiern var en helt dagligdags affære, som sjelden medførte noe oppløp av folk. Men, Omar var gammel og forsvant til sist. En Olsenbandenfilm ble vel spilt inn i tiern, men kunne neppe sammenlignes med datidens virkelighet.