Litt trikkehistorie

Siste trikk til Kampen februar 1960 kommer her 
her gjennom Vognmannsgata i Vaterland. 

Starten på vår diskusjon var et gammelt foto, lagt ut på Kampen Historielag, som viste trikk nr. 15 Majorstua - Kampen. Men alle vi Kampianere, som vokste opp på 50-tallet, mente at dette måtte være feil. Det var 12’ern som gikk på den strekningen. Den mailutvekslingen som dette medførte, med alle de små og store minner som ble vekket til live, er årsaken til at jeg startet bloggen Vår barndoms Kampen. 

  Mailutveksling:

Hei damer! Jeg har funnet noen grupper på Facebook, med nettverk til Kampen, og kom da over på Kampen historielag sin hjemmeside. Masse herlig å lese, anbefales. Og masse nye bilder fra Kampen er lagt ut i disse nettverkene. Så bl.a. rett på stuevinduene til Solfrid og meg i Sørumsgt. 2. Men, så sto det om Kampetrikken, at de hadde nr. 7 og 15. Jeg mener at det var 7-ern til Briskeby og 12-ern til Majorstua så lenge det gikk trikk til Kampen. Bussen kom vel omkring 1960. Noen flere som kan si noe om dette? Og så etterlyser Lasse Solberg, fra historielaget, hvilket nr. hadde trikken som gikk til Vålerengen, eller Etterstad blir vel mer riktig? Hilsen Annemor 

 Trikken som gikk til Etterstad hadde nr 6. Hilsen Berit 

 Hei jenter! Jeg har litt problem, jeg har alltid husket at 7-ern gikk fra Kampen til Briskeby, men at det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstua og ikke 15. Jeg har alltid sagt 7-ern og 12-ern, det er helt unaturlig å si 15-ern. Dette er liksom en av årsakene til at jeg husker det såpass tydelig. Det kan jo være samme kilde som mente at 16 gikk til Etterstad og ikke 6. Men kanskje gikk både 6 og 16 til Etterstad. Men det er så irriterende å ikke huske. Sidsel, minnes du den gang vi sto på tilhengeren oppover Hagegata og du mistet brillene i brosteinene og vi raste nedover igjen og der lå brillene like hele? Zeis-glass var bra greier. Annemor 

 Jeg tenkte også 6'en da du nevnte Etterstadtrikken, men fordi jeg var usikker sa jeg ikke noe. Kanskje det var 6 da den ble forlenget til Oppsal??Anne Marie 

 Jeg er sikker på at trikken som gikk til Etterstad var nr. 6. Det var "Gullfisken" som gikk fra Jar til Oppsal og som senere ble forlenget. Og så kom jo T-banen. Berit 

 

Den ble ikke forlenget til Oppsal. Lilleaker/Østensjøbanen var et eget selskap som startet å gå veldig tidlig, på 20-tallet tror jeg (skal se etter i boka). Berit sier det samme som meg. T-banen ble åpnet i mai 1966, jeg var russ da, og vi reiste med t-banen første dagen. Det var Lambertseterbanen. Trikken gikk jo til Lambertseter før t-banen kom. Hilsen Grete

Ja, jeg kom på det etterpå. Jeg kjøpte for noen år siden et kart over Østmarka på et antikvariat, som var utgitt av AS Akersbanerne, Østensjøbanen i 1927. Det kostet i sin tid kr.1,-. Det ble vel utgitt i forbindelse med at Østensjøbanen var ferdig. Anne Marie 

 

Kan ikke huske det med brillene, Annemor, men det er ikke noe å tvile på at vi i vår tid hadde 7 og 12 til Kampen og 6 til Etterstad. Sånt sitter spikret! Hilsen Sidsel 

 

Det kan nok hende at numrene på rutene har endra seg over tid. Det har vi jo opplevd her i byen mange ganger. Kampegutta synger om Kampetrikken, 7`ern og 12`ern, og det var de som gikk da vi gikk på skolen. Jeg har ei bok fra 1990 som heter "Oslo-trikken". På side 69 står det en oversikt over de første 16 linjene i 1927. 6 Majorstua-Vålerenga 7 Ullevål hageby-Kampen 12 Majorstua-Carl Breners plass 15 Majorstua-Kampen 16 Vålerenga-Skillebekk I tillegg gikk Lilleaker-Østensjøbanen til Oppsal (seinere til Bøler) i samme trasé som t-banen går nå. De samme trikkene gikk til Kampen i 1940 også. Trikken til Kampen ble nedlagt i 1960, står det. Ved bare å bla i boka, kan jeg ikke finne noe om 12 til Kampen, men vi husker det, ikke sant. Og kampegutta synger: Så skal vi synge tolverns sang, den gikk og til Kampen opp en gang. Og den gikk Hagegata ned ... (fritt husket, selv om jeg har det på en CD). Hilsen Grete 

 

Morn morn jenter, endelig setter jeg meg ned og skriver noen ord, har lest alle mailene om trikken - dessverre er PCen min så streng så bildene stoppes (via jobben). Men leser i OSLO BYLEKSIKON - Kunnskapsforlaget Linjenr innført i 1909 (samme år som mamma ble født). Endret uttallige ggr: GRØNNTRIKKEN 5 - Kampen - Stortorvet - Munkedamsvn 8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga 1915 5 - Kampen - Jernbanetorvet - Drammensvn - Nobelsg (felles) 8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga (GRØNN) 12 Kampen Jernbanetorvet - Frogner - Maj - (FELLES) 1927 7 Ullevål hageby - Stortorvet - Brugata - Kampen 15 Maj - Briskeby - Østb - Kampen 16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skillebekk EB Sæter - Gamlebyen - Stortorvet ØB Etterstad - Oppsal 1944 6 Maj - Stortorvet - Brug - Vålerenga 7 Ullevål Hageby - Stortorvet - Brug - Kampen 12 Maj - Briskeby - Maj - Østb - Kampen 16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skøyen LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal 1957 2 Etterstad - Østb - Frogner - Maj 4 Kjelsås - Østb - Etterstad - Bergkrystallen 6 Maj - Stortorvet - Østb - Etterstad 7 Ullevål hageby - Stortorvet - Østb - Kampen 12 Maj - Briskeby - ØPstb - Kampen LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal Kampetrikken erstattet med buss i 1960, linjen over Vestbanen 1961, siste trikk til Vippetangen i 64, Sagenetrikken forsvant høsten 66. 22 juni 68 gikk siste trikk til Vålerenga og Etterstad og dette ble samtidig som siste dagen de klassiske Kristiania-trikkene gikk i ordinær rutetrafikk i Oslo. Nedleggingsvedtaket av 60 ble opphevet i 77 og fra 82 kunne Sporveien sette i drift en ny generasjon sporvogner: leddtrikker. (Siste trolleybuss gikk i trafikk i linje 20 våren 68) Galgelberg - Maj. Jamen har vi opplevet mye vi også gjennom 62 år. Ikke rart vi lurer på dette med nr. når det har vært så mange endringer. Endret også i 1974, 87 og 2000 iht leksikonet. Dette leksikonet er utsolgt fra forlaget hørte Tor på radioen en tid tilbake fordi det var en dame som skulle begynne som Osloguide og etterlyste dette via radioen. Hilsen Solfrid 

  

Søket måtte etter hvert utvides til flere Kampianere enn min gamle klasse.

Hei! Noen som husker om det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstuen, eller om det var nr. 15? Jeg mener bestemt å huske at det var 7-ern og 12-ern som gikk til endestasjonen på Kampen, før det ble lagt om til buss på 60-tallet. Hilsen Anne Stordal Som er veldig takknemlig dersom noen kan oppklare dette, selv om det neppe har den store betydning i livets sammenheng. Det er bare så skrekkelig irriterende ikke å huske…

Hei! Det var 7-ern til Ullevål Hageby og 12-ern til Majorstua over Briskeby som gikk fra Kampen. Jeg og en kamerat tok den siste trikken som gikk fra Kampen endeholdeplass, seint en kveld, jeg tror det var vinteren 1961. Det var litt vemodig. Kampen endeholdeplass var for øvrig den siste endeholdeplassen i Oslo med blindt endespor på den tiden, dvs. ikke ”rundkjøring”. Derfor var det kun de gamle kasseformede blåtrikkene med styrehus i begge ender som kunne gå til Kampen, og de var på den tiden begynt å gå ut på dato. I stedet kom bussrute 29 som etter hvert også gikk fra Hasle til Rådhusplassen over Kampen. De ålet seg gjennom noen av de trange gatene på øvre Kampen. Det var problematisk på vinteren med brøytekanter og parkerte biler. Artig med litt gammal memorering. Hilsen Egil Nordlie, opprinnelig fra Bøgata på øvre Kampen 

 

Hei Egil, Ja sjarmen med 12'ern og 7'ern hvor vi blant annet kunne stå ute i det fine været er for lengst forbi. Jeg stiller meg helt enig i dine memoarer. Det var flott å vokse opp på Kampen, ikke minst i et rikt sang- og musikkmiljø. Utrolig mange gode minner. Hilsen Karin, din nabo fra Bøgata på Kampen PS. MEN, Oj, oj Egil jeg slo opp på Kampentrikken under Kampens Historielag på nettet før jeg sendte mailen til deg. Der står det at fra 1927 gikk nr. 15 til Majrstua og nr. 7 til Ukkevål Hageby. Fy, fy. Dette må de rette opp !! Vi vet i hvert fall at det var nr. 12. ds 

 

Utrolig og imponerende hukommelse, Egil. Du kunne ikke gi oss rutetidene på disse trikkene også. Det ville i så fall bety at en del av oss øyeblikkelig måtte ta kontakt med nærmeste lege for en gjennomgang og kontroll av øverste del av kroppen. Hyggelig å høre fra deg, Egil. Mvh Per Oscar 

 

Hei Anne. 12'ern gikk til Majorstua eller rettere sagt Briskeby, og 7'ern gikk til Ullevål. Ja det var tider det Anne da vi slang oss på trikken og kunne stå ute i fint vær. Den sjarmen er dessverre borte. Hilsen Karin Korsell 

 

Hei! Jeg tror det med rutetidene ikke er så vanskelig. Jeg mener at midt på dagen gikk en av rutene hvert hele kvarter, mens den andre ruta gikk sånn 7-8 minutter mellom hvert kvarter. I rushtiden gikk det til og med noen ekstratrikker. Om kvelden var det sjeldnere. Jeg husker fortsatt de runde ruteskiltene som så ut som urskiver med de enkelte rutenumrene skrevet inn på avgangstidene. De var fine som blinker ved snøballkasting. Disse ble senere erstattet av kjedelige trykte lister med plastikkdeksel når bussene overtok. Ja,,ja, det var trikketider det. Jeg skjønner at alderen begynner å melde seg, når et så viktig emne kommer opp. Men du verden så hyggelig det er å snakke om sånne ting med gamle kjente. Er det ikke noe mer vi kan finne ut av? Hilsen Egil 

 

Hei Anne Bladet "LOKALTRAFIKK" som utgis av Lokal Trafikk Historisk Forening, hadde for et par år siden en kronologisk gjennomgang av alle trikkelinjene i Oslo. Hvert nr, sin linje. Man begynte selvfølgelig med linje 1 som var Oslos første, og den eldste, da linjene fikk ny nummerering for noen år siden. Det stemmer at både 7-ern og 12- gikk til Kampen, og hadde jeg funnet bladene, mener jeg at det var et fint bilde av 12-ern på "snuplassen" på Kampen i det nevnte blad. Jeg husker ikke akkurat, men det er vel riktig at også nr 15 slet seg opp til Kampen den også. Hilsen Jan Paulsen 

 

Jeg tror ikke det var noe styrehus på de gamle trikkene bak. Der sto vi jo ute, etter hva jeg husker. Det var langsgående seter i noe slags flettet treverk/strie/strå eller noe liknende, så vi satt og så på hverandre. Kan huske at barnebilletten kostet 15 øre! Kjøpte forresten nettopp en Kroneis, og måtte fortelle den unge damen i kassen at jeg kunne huske den gangen kroneisen virkelig kostet 1 krone! Nå er det 18-19 kr. Anne Marie 

 

Da har du glemt at det noen ganger var en liten messingluke i døra som du kunne kjøpe billett gjennom. Jeg tror at det var trikkeføreren / konduktøren som kanskje bestemte om døra skulle være åpen eller ikke? Noen ganger fikk vi stå der, andre ikke.

Grete 

 

Hei, jeg husker den messingluken, konduktøren smalt den litt frem og tilbake for å varsle at nå var det på tide å betale for dem som sto ute. Benkene i trikken, ja, det var enten trebenker (de var harde og vonde)eller så var de i sort skinn med en slags rotting mellom setet og gulvet som skjulte varmerørene. Deilig å sitte der om vinteren! Disse benkene på langsiden av vognene kunne være en utfordring i knisealderen, det var jo alltid noen rare voksne å se på over midtgangen. hilsen Bente 

  

Til sist tok Karin kontakt med Oslo Sporveier, slik at vi en gang for alle kunne få en oppklaring.

Hei, Vi har en hyggelig mailutveksling gående når det gjelder "trikken fra Kampen til Majorstua." Denne sluttet å gå i 1960 hvor en av våre venner ble med på siste tur. Var det 1960 eller 1961 for også å verifisere dette. Vi har vokst opp på Kampen og har alltid visst at 7'ern gikk til Ullevål Hageby og 12'ern til Majorstua eller Briskeby. Når vi slår opp på nettet ser vi at Kampen historielag skriver at trikken begynte i 1927 og at nr. 15 gikk til Majorstua. Stemmer dette og at den senere ble endret til nr. 12. Disse trikkene hadde jo en egen "sjarm". Tenk, på flotte sommerdager kunne vi stå ute bl.a. Et tryggt fremkomstmiddel. For store og små. Mest stas var det jo å stå foran hos trikkeføreren. Jeg mimrer tilbake med et smil !!! En liten artig ting i hverdagen, så har noen tid er vi veldig takknemlig for et svar. Altså har 12'ern noen gang hatt nr. 15? Vennlig hilsen Karin Korsell 

 

Takk for henvendelsen. Kampentrikken åpnet i 1900 og gikk siste tur 30.10.1960. Den hadde linjenummer 5 til 1927, deretter 15 til 1940, deretter 12 til nedleggelsen. Både 15 og 12 kom fra Majorstuen. I tillegg kom linje 7 fra 1927 (fra Ullevål haveby) og holdt det gående til nedleggelsen. Både på Kampen og Skillebekk snudde vognene midt i gaten uten vendesløyfe, til forlystelse for småguttene i nabolaget. Vennlig hilsen Ole Mjelva Ruter AS

Takk for hyggelig, raskt og klart svar, som vil bli videresendt til alle interesserte deltakere i "debatten". Heriblant var det fler som var vel informert i Kampentrikkens historie. Nå har vi fått alle detaljer på plass. Vennlig hilsen Karin Korsell 

 

Dette var da litt samlet Oslohistorie…

Minner fra den gang...

Vannposten i Brinken mener jeg å ha sett. Vi akte jo runden fra parken, med en skikkelig bråsving i Norderhovs gt., rett ovenfor "Gamlehjemmet". Men vannposten? Ikke sikker. Merkelig forresten at jeg husker vannposten på Enerhaugen!
Jeg kan ikke huske noen buss til Hasle. Derimot husker jeg skolehaven der oppe, under ledelse av lærerne Haugen og Børresen. Ved siden av skolehaven lå et destruksjonsanlegg, der det luktet noe "grønnjæ..." Vi kalte det bare for Kadaverbrenneriet.
Den bussen jeg erindrer, var den som gikk fra Galgeberg, bort Jens Bjelkes gt., ned Sexes gt og langs museene, over Carl Bernes plass, opp mot Torshov og bort gaten med okse-fontenen, over Bentsebroen, forbi Sagene kirke og til Majorstuen. Den siste strekningen er litt diffus. I begynnelsen var bussen bensin- eller dieseldrevet, og det ble betalt med "busskillinger" i en automat ved siden av sjåføren. Den ga et koselig "pling" når skillingen kom. Skillingen var av messing og hadde en stor S prentet inn. Senere kom Trolleybussen fra Galgeberg til Majorstuen. Den gikk relativt stille, men ga fra seg et lite o-o-i-i-i når den startet.
Kampetrikken tok vi ofte for å dra på spennende ekspedisjoner til andre siden av byen. Vi fikk ofte lov å stå ved siden av konduktøren, som hadde en installasjon med sveiv på et fundment til venstre for ham. I tillegg hadde han en diger sveiv rett foran seg, som var bremsen.
7-er'n gikk fra Kampen til Ullevål Hageby, der Ullevål kino lå rett ved snuplassen. Jeg tror en annen har beskrevet ruten den gikk. Husker holdeplassen for hjemturen utenfor Stortinget, ned Karl Johan og bort Kirkegt. forbi Domkirken, rundt hjørnet og inn i Storgt., med holdeplass ved Gressvig, forbi Gunerius Pettersen og ned Brogt., med holdeplass ved skobutikken omtrent vis a vis der vietnameserne har sin butikk nå. Videre over Vaterlands bro, med stans utenfor bokhandler Thorleif Foss på hjørnet av Tøyengt. Her måtte konduktøren åpne vinduet og pense over sporet så han kom opp Tøyengt. På hjørnet av Tøyengt. og Grønlandsleiret lå to slakterforretninger: "Slagterborgernes Fællesudsalg" og Axel Jensen (far til forfatteren). Det var to holdeplasser oppover Tøyengt, den øverste på hjørnet av bakken ved Jens Bjelkes gt. Så var det mye skrik fra hjulene på trikken når den rundet hjørnet til Hagegt. Holdeplassen lå ved Tøyen skole, og neste holdeplass ved Sigurds gt. Så var det stønning med trikken opp til endeholdeplassen. Mange langs Hagegt. tok chansen på å hoppe av trikken i bakken fra Kjølberggt og opp, for da var det ikke så stor fart på trikken.
12-er'n gikk til Majorstuen, men den gikk ikke om Stortorget, men om "Østbanestasjonen" og opp forbi Steen & Strøm til Akersgt., og rundt Adamstuen ved Stortinget, langs Stortingst, opp Drammensveien, opp Inkognitogt og forbi Uranienborg skole, langs Sporveisgt (?) til Bogstadveien og opp til Majorstuhuset.
Det var forresten 12-er'n som ble bombet av engelskmennene under krigen (ca. 1943), som bommet da de skulle treffe Victorie Terrasse, som var Gestapos hovedkvarter med torturkamre i kjelleren. Returen for 12-er'n gikk omtrent samme veien til Stortinget. Den svingte fra Stortingsgt og bort til Tollbugt., ned der og forbi Børsen, til Østbanen. Så bort noen gater som i dag er borte, nedenfor Stenersgt., og frem til Vaterlands Bro, der den fulgte sporene langs Grønlandsleiret forbi Gartnerhallen til hjørnet av Tøyengt. (Der fikk du litt av det jeg kunne komme på!).
I Normannsgata husker jeg bare "Arbeidshjem for barn" nederst mot Galgeberg.
Men drosjeholdeplasser? Jeg husker bare en holdeplass i Hagegt., på andre siden av Tøyen skole, men det kan være mye senere.

Så sier jeg til slutt som Peer Gynt: "Man skal ike lese for at sluge, men for at se hvad man kan bruge..."

Jarl Frode Bech

Det var mye rart vi spiste under krigen

Selv fisken var rasjonert. Hvetemel var luksus, og det a' mor bakte brød av, ga gjenlyd! Det var en vanlig replikk når noen slapp seg i klassen og fikk marsjordre til en tur rundt kvartalet: "Det er det nye brø'!"

Pølsebua på hjørnet av Kjølberggata/Økernveien var ren pøleskiosk, som utvidet til saftis om sommeren. Og fiskepølsene - laget av håbrand, smakte mer salmiakk enn fisk eller kjøtt.
Men du verden hva fantasien kan gjøre med sulten! Spesielt når potetlompene var av turnips...

Har du hørt om hjemmelaget leverpostei? Laget av oppbløtt Terje Viken knekkebrød, smeltet hvalspekk, krydder ogmuskatnøtt, hvis du hadde. Vi syntes ikke å merke forskjell fra originalen! Bananer hadde vi bare hørt om, men vi gjorde noen raid til Filipstad når det var båter med kopra i anmarsj (kopra = tørkede og gjerne markspiste kokosnøttbiter, som gikk til margarinproduksjon. Det var forskjell i kvaliteten: "fløtekokos" og "såpekokos", men ned gikk det.
Man bør kanskje ikke snakke så mye om "mat" for oss byboere under krigen. Gråbeinsild, stekt i tran, var ikke så galt som det høres. Kålrot, stekt som biff, og plukkfisk laget av fiskeslintrer, var vel ikke favoritter. Hadde du bygg- eller havremel var graut en selvfølge.

Mine tidligere eldre arbeidskolleger fortalte om "villagriser", dvs. noen som hadde et vedskjul, et redskapsskur eller liknende. Så slo kollegene seg sammen og fikk kjøpt en grisunge. Planen var at andelseierne skulle ha med seg matavfall på jobben, som "griseverten" skulle få med seg til grisen. Problemet var at det ikke var noe matavfall, for det ble spist opp hjemme det også. Dermed fikk man en radmager gris ved juletider, så her var det ingen problemer med kolesterolet!
Vi skoleungene fikk jo svenskesuppe, havresuppe den ene dagen og betasuppe dagen etter. Den ble hentet på kjøkkenet på Jordal Idrettsplass, og da var det ingen som gren på nesa! Alle hadde med seg en lav hermetikkboks hjemmefra. Den hang og slang så muntert på ranselen til og fra skolen, og rommet en god porsjon suppe i frikvarteret. Tran var daglig inntak på skolen, og det var vel noen få som gren på nesen av den, men de aller fleste var så fetthungrige at de tok skjeen som en delikatesse etter suppa. Hadde de ikke med seg skje, la de bare hodet bakover og lot tilsynslærerinnen eller "frøken" helle tranen rett ned i gapet. Det ble en rutine, og ingen laget noe vesen av det, fetthungrige som vi var.
Kaffeerstatningen "Norcaf" er heller ikke glemt. Mødrene brente tørkede erter i stekepanna, og malte det opp til "verdens nyydeligste kaffe". Spøkte med at når Freden kom, behøvde de ikke noe annet. Men morsan lovet dyrt og hellig at den dagen skulle hun skure kaffekjelen innvendig!

Når det gjelder klær, så var den vanlige vitsen "Hei, en møll, da må det være noen som har ulltøy her!" "Sellull", laget av cellulose, ble brukt til strikking, og holdt ikke særlig lenge. Siden det viktigste var at klærne var hele og rene, ble det mye stopping og lapping på mødrene, som heldigvis den gang ikke var utearbeidende, men familienes faste, trygge ankerpunkt.

Hilsen Jarl Frode Bech

Dersom slottet lå på Tøyen...

ville Hagegata vært Karl Johan.

Human lå på hjørnet av Økernveien. Murhuset ovenfor var mot Kjølberggata og med
Kampen Mekaniske verksted noe til høyre på andre siden av gata. Så vidt jeg erindrer lå det en pølsebu på hjørnet av Økernveien og Kjølberggata, og fy, for noen fiskepølser under krigen! Laget så vidt jeg vet av håbrand, med et pølseskinn som det ikke gikk å bite igjennom...

Banken hadde inngangen mot Hagegata, og vinduer ut mot Sigurds gate og den lille grønne "parken".
Vi kalte gjerne Sigurds gate nedover for Ekenes-bakken etter kolonialhandler Ekenes på hjørnet av Hagegata. Ovenfor Ekenes hadde Anna Elton sin lille melkebutikk, og litt lenger oppover blomsterforretningen Cornuta, som tidligere var tobakksforretningen til jøden Wainer. Han og kona ble jo hentet ganske tidlig av tyskerne. "Glassklumpene" var spennende for oss ungene, men hva de ble brukt til vet jeg ikke. Det virket som om det kun var et mellomlager for disse. Vi syntes de liknet på diamanter, men glass kan jo brukes til så mangt. Apoteket Trygg begynte å flytte på seg da reguleringsplanene tok til. I begynnelsen lå apoteket på hjørnet mot Sørligata.
Hagegata på andre siden av Human og Bankgården var et par store lagertomter og noe produksjon. Jeg mener å huske at Sørensen & Balchen hadde bilverksted der, med innkjøring fra Sigurds gt. Norsk Presstoff Industri lå helt på hjørnet av Sigurds gt og Hagegata.
Det lå en liten fiskebutikk vis à vis Human. Der danset rottene i vinduet om kvelden (!). Så var det Lystad "isenkram". Videre før Karl P. Nordby var det et par små forretninger, men her glipper hukommelsen litt, om det var postkontor og blomster, eller hva det var. Deretter kom bokhandelen, en tobakksbutikk og så Martin Nordby. Du får korrigere meg om hukommelsen etterhvert er blitt noe "selektiv". Postkontoret i Ringgata var nok mye senere, og jeg mener at apoteket en stund også lå der.

Fra Jarl Frode Bech, som bodde i Kjølberggata og gikk på Kampen skole under krigen

Normannsgata

Klikk for stort bilde.

Hvis vi ser oppover Normannsgata på høyre side fra Åkerbergveien var det første stykket uten hus, jernrørsgjerde og skråning ned til Jordalsgate med store Morell/kirsebærtrær. I første hus mener jeg det var bakeri med eget konditori med utsalg av godsaker (3). Neste butikk var kjøttforretningen til Egner, bror til Torbjørn Egner (7). Denne butikken å visavis koks/ved- og isforretningen til Kølapåsan (5). Her jobbet to mann. Han forsynte distriktet med brensel om vinteren og is til forretningene i sommerhalvåret. (Han kjørte sakte så det var veldig populært å henge på med han om vinteren.) , Det er mulig det var en butikk mellom konditoriet og Egner, dør rett ved siden av Egner, søm/stoff (4)? Det står ikke helt klart for meg. På nedre hjørnet av
Normannsgata og Hølandsgata, fortsatt høyre side, var det kolonialforretning med to,tre trapper opp (8). De solgte kandissukker hengende i tråd. På det andre hjørnet på nabotmta til Kølapåsan var det skraphandel (6). En populær plass for å skaffe seg noen slanter ved å samle skrap på Jordal og andre steder. Lenger opp på øverste hjørne Normannsgata Hurdalsgata var butikken vi kalte "Høyr Trappa" (9), navnet taler for seg selv. De solgt lekesaker og krimskrams, kasteknall, ballonger,m.m. Vis a vis (altså på venstre side oppover) lå Det en melk/ brødforretning (10) og Otto Olsens Røkeri (11). Mellom dem gikk en stikkvei/ gangvei ned til Brinken 2b. Otto Olsen røkte i hovedsak fisk. Etter ålefiske på brygga var det bare å stikke innom å få de røkt. Ovenfor røkeriet var Kristine Mangens melkeforretning i Normannsgata 20 og Cecilie Båstads Manufakturforretning i nummer 22(12), venstre side. Nå er vi på toppen av bakken og jeg må ta meg en hvil. Se Kampen Historielag side.
PS. På hjørnet Normannsgata/Åkerbergveien, venstre side, lå den stor grønnsaksforretning til Huseby (1). Deretter var det pølsebu (2).

Hilsen Roy Jensen, som gikk i A-klassen på Kampen skole fra 1953-60 og bodde i Brinken 2B