lørdag 23. august 2008

Parken

Parken var et yndet sted. Der trillet husmødrene barnevogner, satt og pratet på benkene. Ungene lekte i husker, karuseller og sandkasser. Og så bassengene, vi vasset og seilte med båter og klatret opp steinene i grotta eller vi syklet om kapp.
Husker dere de små smijernsgjerdene, som omkranset de fleste plenene i parken? Innenfor sto et lite skilt: "Tråkk ikke på plenen", tror jeg det sto. Plenene skulle være vakre å se på, etter engelsk mønster. Noen plener var bruksplener, uten gjerde og skilt. Dit dro vi på landtur om sommeren, med teppe, matpakke og saft på flaske, ofte medbringende dokker og dokkevogn. Rundt Grotta i gamleparken, i skråningen opp til lillehøyden, var det plantet busker. Der vokste blant annet Snøbær, som er ganske giftig. Min mor, som også vokste opp på Kampen, hadde spist av dem som barn, og blitt ganske syk, så jeg hadde nok fått strenge advarsler. Men ganske utrolig egentlig, at man kunne finne på å plante giftige busker på et sted barn skal leke. For selvsagt forserte vi veien gjennom prydbuskene opp til lillehøyden, barn tar alltid korteste vei mellom to punkter. Ser at det nå er laget trapper her.
I parken var det dumphuske, slenghuske, vanlig huske og selvsagt sandkasse. Under huskestativene var det lagt et fast dekke, for å minske slitasjen. I våre dager krever slike husker 40 cm med ubyggbare materialer som underlag, for at barna ikke skal bli skadet dersom de faller av.
I Nyparken var det noen merkelige doer, pissoarer i barnestørrelse, en for gutter og en for jenter.
Vi hadde hoppbakke på jordet i bakken nærmest Sonsgate. Når snøen var kram bygde vi store borger og hadde snøballkrig. Eller akte på akebrett ned bakken til gjerdet mot Økernveien, ved tilfluktsrommet. Akebrettene var laget av metall den gangen.
Både i Gamleparken og Nyparken var det skøytebaner om vinteren.