søndag 20. juli 2008

Sørumgata 2

Familien flyttet til denne gården i 1911, likevel kjenner jeg ikke gårdens historie, slik Marit gjør med sin barndoms gård. Gamle Bråseth, gårdeieren, påsto at gården var et par hundre år, men om dette var tilfelle eller noe som underbygger denne påstanden har jeg ikke klart å finne, selv i vår digitale tid.
I min barndom var det 9 leiligheter i denne lille gården, det sier seg selv at de var heller små, ett og to roms, uten entreer, og med utedo og vannpost i gården. I ettertid har jeg undret meg, hvordan i all verden fikk vi plass? Vi bodde i hjørneleiligheten i 2. etasje, kjøkken, stue og spisestue, som også fungerte som soverom. Og med svalgang utenfor og et tak over kjøkkenvinduet der spurvene ble matet. Taket var der for å dekke "palten", utgravningen til leilighetene i 1. etasje. 2-ern var en murgård med enkle vinduer og koksovner, som sikkert var en nødvendighet i vinterkulda. De to utedoene lå bortest i gården, en til 1. etasje og en til 2., sammen med bodene i en toetasjes uthusbygning, også oppført i mur. Donøklene sto i dørene og det var slå på innsiden. Utenfor sto en kasse med kalk, tror jeg, til å strø i doene. Vi kalte den "kælkekassa". Doene ble tømt av jevnlig av dotømmerne. Og det var tørkesnorer, der vi hang opp tepper for å leke hus.
Vi hadde heldigvis bod i 1. etasje i uthuset. Undres hvordan de med bod i 2. etasje fikk lagret ved eller koks, man måtte bruke stige for å komme opp dit. I tillegg hadde alle bod på loftet. Der var det også tørkeloft og lagringsplass for gamle møbler, ovner som var byttet ut o.l. En bratt trapp med lem på toppen gikk opp i fra gangen utenfor vår leilighet.
Kildesortering foregikk i den tida også, aviser ble lagret for å brukes i tillegg til koksen, ukeblad ble buntet og levert til innsamling og matavfallet ble lagt i "skylledunken". En mann, som hadde griser på Ekeberg, hentet matavfallet en gang i uka.
Fra "palten" var det en renne langs husveggen ut til gata, sikkert forbundet med kloakkrør. Renna hadde tredekke over og fungerte som en brygge i min barndoms lek. Portrommet var en elv. Opp fra denne renna kom det rotter. Gamle Bråseth fanget dem i bur og druknet dem i balja husmødrene brukte til å skylle storvasken. Jeg minnes min mor en gang drepte en rotte med en murstein hun slapp oppe fra svalgangen i 2. etasje. Mursteinen traff rotta en etasje under. Jeg minnes ikke etterspillet, hvem som fjernet kadaveret eller mursteinen. Husker bare at den rotta ble helt flat.
Et gjerde, bestående av to jernstenger, skilte gårdsplassen fra "palten", en halv etasje ned. De var fine å klatre på, husker jeg sjelden gikk trappene, men klatret opp på utsiden, opp til svalgangen. Høydeskrekken var neppe tilstede den gangen, i dag kommer jeg knapt 5 trinn opp i en stige.
Vinterstid ble snøen måkt sammen i en stor haug, liggende mellom de to trappene innerst i gården. For en liten tass ble dette både en fin haug til sklie og den kunne hules ut til snøhule, med plass til en liten kjelke for et par små rumper.
Fram til vi ble 3 år, Solfrid og jeg, var det en grind ytterst i porten. På den hang vi, kikket ut på alt utenfor. Faktisk tror jeg vi holdt oss innenfor den grinda, så lenge den sto der. Utrolig egentlig, for vi kunne lett smyge oss gjennom, små som vi var.
Senere utvidet vår verden seg, fortauer ble tatt i bruk. Vi hoppet paradis, med kjettingstumper, liggende igjen fra vinterens biltrafikk, og turnet i rekkverket utenfor porten til Norderhovsgata 22. Der hang vi opp ned, etter knærne. Glemmer aldri den våren jeg jeg plutselig stanget i asfalten. En æra var over, jeg hadde vokst fra min barndoms turnstang.
I min barndom bodde det 10 barn og 17 voksne der. På varme sommerkvelder satt de omkring på trappene, skravlet og koste seg. Og noen ganger kranglet de. Noen flyttet ut, andre flyttet inn, bare vi ble boende, jeg selv helt til jeg flyttet til Telemark og gjorde Heddøl av meg, i 1969.

Sørumgaten 2 på Kampen i dag. Som man ser er det skjedd en påbygging over portrommet. Det er satt opp en port, som utvilsomt er låst. Og loftet er tatt i bruk til leilighet.
Og gårdens opprinnelige 9 leiligheter er nå blitt til: Hvor mange?
Vegger er ganske sikkert fjernet, ingen er vel i dagens samfunn fornøyd med å bo på 12 kvm stue, 10 kvm spisestue og 6 kvm kjøkken. Hvor vi sov den gangen? I stua og spisestua selvfølgelig!

2 kommentarer:

gletting sa...

Jeg blir helt nostalgisk av å lese dette. Det hendte jo at vi var på besøk hos dere, og jeg husker første gangen (Jorunn eller Unni?) og jeg ringte på hos dere. Ved siden av døra var det et kott i hjørnet. Vi ble ganske forskrekka da kottdøra åpna seg, og to blide fjes titta ut. Det var du og mora di.
"Kottet" var lagd sånn at dere kunne gå fra kjøkkenet til resten av leiligheten uten å gå ut på gangen, stemmer det? Snedig hva folk finner på!
En gang på 1980-tallet var det ledig en stor hjørneleilighet i Sørumgata 2. Den inneholdt nesten hele 2. etasje, og det var omtrent ikke vegger i den. På den andre sida av Norderhovsgata var det rivi akkurat da, så selgeren reklamerte med "kjempeflott utsikt over byen". Jeg visste jo at den ikke var varig.
Det var ganske pussig å stå inni gården da. Det var noen få leiligheter og veldig fint. Jeg hadde vansker med å forklare mannen min hvordan det hadde vært der, da vi vokste opp.

Anne Stordal sa...

Bestemor og bestefar, som bodde i den leiligheten før oss, hadde overgang mellom kjøkken og resten av leiligheten. Pappa snekret opp det som lignet et kott. Det besto egentlig av to dører, som ble låst sammen. Men de måtte kunne åpnes helt når større gjenstander skulle settes på loftet, for da trengtes hele gangen utenfor som snuplass. At vi fikk plass i den lille leiligheten er helt utrolig. Bare stua mi nå har større grunnflate.
Ellers er det sørgelig at de ikke bygde slik at man beholdt noe utsikt, slik vi hadde utover fjorden og store deler av byen. Den gang var det en åpning grunnet innkjøringen til Norderhovsgaten 24 og 26, altså dobbelt åpent portrom rett over gaten. Vi så både slottet, Holmenkollen, Rådhuset og fjorden med amerikabåtene den gangen. I tillegg hadde vi utsikten til Ekeberg. Den eksisterer muligens fremdeles.
Husker yngste datteren min og jeg var på visning i 1. etasje for å se for noen år siden. Der var også ganske endret, gravet ut til et ekstra rom og ny nedgang til "Palten", hvor ingangen var. Og inne i leiligheten var det en bod, Solfrids bod, der vi før hadde lekt gjemsel, tror jeg. Jeg gjenkjente steinveggen. Synes det er koselig å se at gården fremdeles er der, selv om mye er endret, bygget over portrommet, terrasser på taket og nedgang til parkeringshus innerst i gården.