Minner fra den gang...

Vannposten i Brinken mener jeg å ha sett. Vi akte jo runden fra parken, med en skikkelig bråsving i Norderhovs gt., rett ovenfor "Gamlehjemmet". Men vannposten? Ikke sikker. Merkelig forresten at jeg husker vannposten på Enerhaugen!
Jeg kan ikke huske noen buss til Hasle. Derimot husker jeg skolehaven der oppe, under ledelse av lærerne Haugen og Børresen. Ved siden av skolehaven lå et destruksjonsanlegg, der det luktet noe "grønnjæ..." Vi kalte det bare for Kadaverbrenneriet.
Den bussen jeg erindrer, var den som gikk fra Galgeberg, bort Jens Bjelkes gt., ned Sexes gt og langs museene, over Carl Bernes plass, opp mot Torshov og bort gaten med okse-fontenen, over Bentsebroen, forbi Sagene kirke og til Majorstuen. Den siste strekningen er litt diffus. I begynnelsen var bussen bensin- eller dieseldrevet, og det ble betalt med "busskillinger" i en automat ved siden av sjåføren. Den ga et koselig "pling" når skillingen kom. Skillingen var av messing og hadde en stor S prentet inn. Senere kom Trolleybussen fra Galgeberg til Majorstuen. Den gikk relativt stille, men ga fra seg et lite o-o-i-i-i når den startet.
Kampetrikken tok vi ofte for å dra på spennende ekspedisjoner til andre siden av byen. Vi fikk ofte lov å stå ved siden av konduktøren, som hadde en installasjon med sveiv på et fundment til venstre for ham. I tillegg hadde han en diger sveiv rett foran seg, som var bremsen.
7-er'n gikk fra Kampen til Ullevål Hageby, der Ullevål kino lå rett ved snuplassen. Jeg tror en annen har beskrevet ruten den gikk. Husker holdeplassen for hjemturen utenfor Stortinget, ned Karl Johan og bort Kirkegt. forbi Domkirken, rundt hjørnet og inn i Storgt., med holdeplass ved Gressvig, forbi Gunerius Pettersen og ned Brogt., med holdeplass ved skobutikken omtrent vis a vis der vietnameserne har sin butikk nå. Videre over Vaterlands bro, med stans utenfor bokhandler Thorleif Foss på hjørnet av Tøyengt. Her måtte konduktøren åpne vinduet og pense over sporet så han kom opp Tøyengt. På hjørnet av Tøyengt. og Grønlandsleiret lå to slakterforretninger: "Slagterborgernes Fællesudsalg" og Axel Jensen (far til forfatteren). Det var to holdeplasser oppover Tøyengt, den øverste på hjørnet av bakken ved Jens Bjelkes gt. Så var det mye skrik fra hjulene på trikken når den rundet hjørnet til Hagegt. Holdeplassen lå ved Tøyen skole, og neste holdeplass ved Sigurds gt. Så var det stønning med trikken opp til endeholdeplassen. Mange langs Hagegt. tok chansen på å hoppe av trikken i bakken fra Kjølberggt og opp, for da var det ikke så stor fart på trikken.
12-er'n gikk til Majorstuen, men den gikk ikke om Stortorget, men om "Østbanestasjonen" og opp forbi Steen & Strøm til Akersgt., og rundt Adamstuen ved Stortinget, langs Stortingst, opp Drammensveien, opp Inkognitogt og forbi Uranienborg skole, langs Sporveisgt (?) til Bogstadveien og opp til Majorstuhuset.
Det var forresten 12-er'n som ble bombet av engelskmennene under krigen (ca. 1943), som bommet da de skulle treffe Victorie Terrasse, som var Gestapos hovedkvarter med torturkamre i kjelleren. Returen for 12-er'n gikk omtrent samme veien til Stortinget. Den svingte fra Stortingsgt og bort til Tollbugt., ned der og forbi Børsen, til Østbanen. Så bort noen gater som i dag er borte, nedenfor Stenersgt., og frem til Vaterlands Bro, der den fulgte sporene langs Grønlandsleiret forbi Gartnerhallen til hjørnet av Tøyengt. (Der fikk du litt av det jeg kunne komme på!).
I Normannsgata husker jeg bare "Arbeidshjem for barn" nederst mot Galgeberg.
Men drosjeholdeplasser? Jeg husker bare en holdeplass i Hagegt., på andre siden av Tøyen skole, men det kan være mye senere.

Så sier jeg til slutt som Peer Gynt: "Man skal ike lese for at sluge, men for at se hvad man kan bruge..."

Jarl Frode Bech

Det var mye rart vi spiste under krigen

Selv fisken var rasjonert. Hvetemel var luksus, og det a' mor bakte brød av, ga gjenlyd! Det var en vanlig replikk når noen slapp seg i klassen og fikk marsjordre til en tur rundt kvartalet: "Det er det nye brø'!"

Pølsebua på hjørnet av Kjølberggata/Økernveien var ren pøleskiosk, som utvidet til saftis om sommeren. Og fiskepølsene - laget av håbrand, smakte mer salmiakk enn fisk eller kjøtt.
Men du verden hva fantasien kan gjøre med sulten! Spesielt når potetlompene var av turnips...

Har du hørt om hjemmelaget leverpostei? Laget av oppbløtt Terje Viken knekkebrød, smeltet hvalspekk, krydder ogmuskatnøtt, hvis du hadde. Vi syntes ikke å merke forskjell fra originalen! Bananer hadde vi bare hørt om, men vi gjorde noen raid til Filipstad når det var båter med kopra i anmarsj (kopra = tørkede og gjerne markspiste kokosnøttbiter, som gikk til margarinproduksjon. Det var forskjell i kvaliteten: "fløtekokos" og "såpekokos", men ned gikk det.
Man bør kanskje ikke snakke så mye om "mat" for oss byboere under krigen. Gråbeinsild, stekt i tran, var ikke så galt som det høres. Kålrot, stekt som biff, og plukkfisk laget av fiskeslintrer, var vel ikke favoritter. Hadde du bygg- eller havremel var graut en selvfølge.

Mine tidligere eldre arbeidskolleger fortalte om "villagriser", dvs. noen som hadde et vedskjul, et redskapsskur eller liknende. Så slo kollegene seg sammen og fikk kjøpt en grisunge. Planen var at andelseierne skulle ha med seg matavfall på jobben, som "griseverten" skulle få med seg til grisen. Problemet var at det ikke var noe matavfall, for det ble spist opp hjemme det også. Dermed fikk man en radmager gris ved juletider, så her var det ingen problemer med kolesterolet!
Vi skoleungene fikk jo svenskesuppe, havresuppe den ene dagen og betasuppe dagen etter. Den ble hentet på kjøkkenet på Jordal Idrettsplass, og da var det ingen som gren på nesa! Alle hadde med seg en lav hermetikkboks hjemmefra. Den hang og slang så muntert på ranselen til og fra skolen, og rommet en god porsjon suppe i frikvarteret. Tran var daglig inntak på skolen, og det var vel noen få som gren på nesen av den, men de aller fleste var så fetthungrige at de tok skjeen som en delikatesse etter suppa. Hadde de ikke med seg skje, la de bare hodet bakover og lot tilsynslærerinnen eller "frøken" helle tranen rett ned i gapet. Det ble en rutine, og ingen laget noe vesen av det, fetthungrige som vi var.
Kaffeerstatningen "Norcaf" er heller ikke glemt. Mødrene brente tørkede erter i stekepanna, og malte det opp til "verdens nyydeligste kaffe". Spøkte med at når Freden kom, behøvde de ikke noe annet. Men morsan lovet dyrt og hellig at den dagen skulle hun skure kaffekjelen innvendig!

Når det gjelder klær, så var den vanlige vitsen "Hei, en møll, da må det være noen som har ulltøy her!" "Sellull", laget av cellulose, ble brukt til strikking, og holdt ikke særlig lenge. Siden det viktigste var at klærne var hele og rene, ble det mye stopping og lapping på mødrene, som heldigvis den gang ikke var utearbeidende, men familienes faste, trygge ankerpunkt.

Hilsen Jarl Frode Bech

Dersom slottet lå på Tøyen...

ville Hagegata vært Karl Johan.

Human lå på hjørnet av Økernveien. Murhuset ovenfor var mot Kjølberggata og med
Kampen Mekaniske verksted noe til høyre på andre siden av gata. Så vidt jeg erindrer lå det en pølsebu på hjørnet av Økernveien og Kjølberggata, og fy, for noen fiskepølser under krigen! Laget så vidt jeg vet av håbrand, med et pølseskinn som det ikke gikk å bite igjennom...

Banken hadde inngangen mot Hagegata, og vinduer ut mot Sigurds gate og den lille grønne "parken".
Vi kalte gjerne Sigurds gate nedover for Ekenes-bakken etter kolonialhandler Ekenes på hjørnet av Hagegata. Ovenfor Ekenes hadde Anna Elton sin lille melkebutikk, og litt lenger oppover blomsterforretningen Cornuta, som tidligere var tobakksforretningen til jøden Wainer. Han og kona ble jo hentet ganske tidlig av tyskerne. "Glassklumpene" var spennende for oss ungene, men hva de ble brukt til vet jeg ikke. Det virket som om det kun var et mellomlager for disse. Vi syntes de liknet på diamanter, men glass kan jo brukes til så mangt. Apoteket Trygg begynte å flytte på seg da reguleringsplanene tok til. I begynnelsen lå apoteket på hjørnet mot Sørligata.
Hagegata på andre siden av Human og Bankgården var et par store lagertomter og noe produksjon. Jeg mener å huske at Sørensen & Balchen hadde bilverksted der, med innkjøring fra Sigurds gt. Norsk Presstoff Industri lå helt på hjørnet av Sigurds gt og Hagegata.
Det lå en liten fiskebutikk vis à vis Human. Der danset rottene i vinduet om kvelden (!). Så var det Lystad "isenkram". Videre før Karl P. Nordby var det et par små forretninger, men her glipper hukommelsen litt, om det var postkontor og blomster, eller hva det var. Deretter kom bokhandelen, en tobakksbutikk og så Martin Nordby. Du får korrigere meg om hukommelsen etterhvert er blitt noe "selektiv". Postkontoret i Ringgata var nok mye senere, og jeg mener at apoteket en stund også lå der.

Fra Jarl Frode Bech, som bodde i Kjølberggata og gikk på Kampen skole under krigen

Normannsgata

Klikk for stort bilde.

Hvis vi ser oppover Normannsgata på høyre side fra Åkerbergveien var det første stykket uten hus, jernrørsgjerde og skråning ned til Jordalsgate med store Morell/kirsebærtrær. I første hus mener jeg det var bakeri med eget konditori med utsalg av godsaker (3). Neste butikk var kjøttforretningen til Egner, bror til Torbjørn Egner (7). Denne butikken å visavis koks/ved- og isforretningen til Kølapåsan (5). Her jobbet to mann. Han forsynte distriktet med brensel om vinteren og is til forretningene i sommerhalvåret. (Han kjørte sakte så det var veldig populært å henge på med han om vinteren.) , Det er mulig det var en butikk mellom konditoriet og Egner, dør rett ved siden av Egner, søm/stoff (4)? Det står ikke helt klart for meg. På nedre hjørnet av
Normannsgata og Hølandsgata, fortsatt høyre side, var det kolonialforretning med to,tre trapper opp (8). De solgte kandissukker hengende i tråd. På det andre hjørnet på nabotmta til Kølapåsan var det skraphandel (6). En populær plass for å skaffe seg noen slanter ved å samle skrap på Jordal og andre steder. Lenger opp på øverste hjørne Normannsgata Hurdalsgata var butikken vi kalte "Høyr Trappa" (9), navnet taler for seg selv. De solgt lekesaker og krimskrams, kasteknall, ballonger,m.m. Vis a vis (altså på venstre side oppover) lå Det en melk/ brødforretning (10) og Otto Olsens Røkeri (11). Mellom dem gikk en stikkvei/ gangvei ned til Brinken 2b. Otto Olsen røkte i hovedsak fisk. Etter ålefiske på brygga var det bare å stikke innom å få de røkt. Ovenfor røkeriet var Kristine Mangens melkeforretning i Normannsgata 20 og Cecilie Båstads Manufakturforretning i nummer 22(12), venstre side. Nå er vi på toppen av bakken og jeg må ta meg en hvil. Se Kampen Historielag side.
PS. På hjørnet Normannsgata/Åkerbergveien, venstre side, lå den stor grønnsaksforretning til Huseby (1). Deretter var det pølsebu (2).

Hilsen Roy Jensen, som gikk i A-klassen på Kampen skole fra 1953-60 og bodde i Brinken 2B

Butikker på Kampen

Takk til alle på møtet 15. september i Kampen Historielag, som kunne rette opp en del "glemte saker". For samlet har vi en helt unik hukommelse om den Kampen som en gang var og som aldri kan komme tilbake som den småbyen den var i storbyen. Mye eksisterer fremdeles, men samfunn og folk vil alltid være i endring, og det skal vi være glad for. Samtidig kan det være godt å minnes fortiden, på et vis å samle "røttene".

En spesiell takk til Jarl Frode Bech, som hjalp meg med å få på plass alle forretninger nedover i Hagegaten. Og en stor takk til Gretha Røss Nielsen, slik at jeg fikk med alle butikker i Nannestadbakken.

Ellers er jeg svært takknemlig for innspill i forhold til denne lista over butikker. Det er sikkert noen feil og mangler.

Jeg har dårlig oversikt over forretninger på nedre Kampen, samt Normannsgata. Jeg kan godt lage til et tilsvarende bilde, med oversikt, men trenger da informasjon fra flest mulige. Jeg minnes at vi brukte et vaskeri i Sigurdsgate, men det er stort sett alt.

Klikk på bildet for å få stort.
Bøgata:

Melkeforretning Sonsgt./Bøgt.
Manufaktur hjørnet Nittedalgt./Bøgt.
Renseri i Bøgt. (Bydelshuset)
Guldahl Isenkram i Bøgt. 19?
Frøken Guldahl Manufaktur (samme hus)
Torsens Ved, Kull og Koks
Emma (Tobakk, godteri og avis/blader) i Bøgt. 17
Allum kolonial og kjøttforretning på hjørnet Bøgt./Sørumgt.
Bakeri, Trapp ned på hjørnet Skedsmogt/Bøgt.

Kolonialforretning på hjørnet Skedsmogt./Bøgt.
Tobakksforretning Det lå en forretning på motsatt hjørne, kan ha vært tobakk etc. men husker ikke.
Modist Enda en forretning på det siste hjørnet i dette krysset, tror noen nevnte en hatteforretning?
Frukt og grønt i Bøgt mellom Skedsmogt og Kampengt. Tidligere et melkeutsalg?
Bøgatens Blomsterforretning Emily Røss
Ved, Kull og Koks-utsalg, husker ikke hva det het.
Melkeforretning (Dagmar Anderson og Margit Naterud) i Zahl-gården
Fiksonet Manufakturforretning i Zahl-gården
Zahl tobakk, godteri og aviser/blader på hjørnet Bøgaten/Nannestadbakken.
Kolonialforretning (tror jeg) på hjørnet Nannestadbakken/Bøgaten 6
Norderhovgata:
Melkeforretning i Norderhovgt. 36.
Skomaker Madsen i Nittedalgt. 2.
Blomsterforretning på hjørnet Sørumgt/Norderhovgt.. Fru Olsen, senere frk. Høyden.
Olsen kolonial og kjøttforretning i Norderhovgt. 24, sluttet før jeg husker.
I gamle dager leketøy etc. i Norderhovgt. 20 (var trapp fra gaten der).
Halvorsen kolonial i Skedsmogt. 1.
Øksdal på hjørnet Kampengt./Norderhovgt. Tror det var en kolonial.
Tobakk, godteri og aviser/blader på hjørnet Kampengt./Norderhovgt.
Laumann Fiskematforretning i samme gård, litt lenger opp i Norderhovgt.
Manufaktur på hjørnet i Norderhovgt. 11 A.
Breidin konditori i Norderhovgt. 9
Ruud kjøttforretning på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.
Leker og Isenkram på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.
Fjerdingby kolonial på hjørnet Nannestadbakken/Norderhovgt.

Tverrgater:
Sonsgate:
Tobakksforretning på hjørnet Fetsundgt/Sonsgt.

Nittedalgate:
Irma (matvarer) i Nittedalgt. 3?
Samvirkelaget i Nittedalgt.

Skedsmogate:
Frk. Arnesen Leketøyforretning i Skedsmogt. 4?
Frukt og grønnsaker på hjørnet Skedsmogt/Normannsgt. Like ved skolen.

Kampengate:
Skomaker Berntsen i Kampengt 14.
Herrefrisør/barbersalong i Kampengate

Nannestadgate:
Røde mølle kolonialforretning
En fiskeforretning
Urmakerforretning i Bøgt 10 B, inngang Nannestadbakken
Martin Nordby konditori i samme gård.
Skomakerforretning midt i Nannestadbakken
Pølsebua til Mor i bakken
Ned mot TøyenHagegaten:
Hatteforretning (modist) i Hagegaten (strykejerngården)
Fiskematutsalg (Smilden) i Hagegaten 54 (kjeller)
Luna Vaskeri i Hagegaten 54
Lompebakeri i Hagegaten på hjørnet mot Kjølberggata
Banken i Hagegaten 36
Ryves forretning (trikotasje) i Hagegaten 36
Damefrisør i Hagegaten 36, inngang Kjølberggaten
Sundby (skoforretning) i Hagegaten34
Willys SkredderserviceKolberg Vaskeri
Human (trikotasje) på hjørnet Hagegaten/gamle Økernvei (Takk til Jarl Bech)
Apoteket Trygg
Thorbjørn Nordby kjøttforretning

På motsatt side av gaten:Cornuta blomsterforretning (tidligere Wainers tobakk)
Anna Eltons melkebutikk
Ekenes kolonial på hjørnet av Hagegata/Sigurdsgate
Kampen Fiskematkjøkken
Lystad isenkram/lekebutikk
En blomsterforretning
Finn J. Henriksens bokhandel (ligger denne som en del av Tøyen senter?)
Karl P. Nordby bakeri og konditori
Martin Nordby bakeri og konditori
En forretning, som solgte barne- og babyklær (tror jeg) helt nederst på hjørnet Hagegata/Sørligata (lavt gammelt trehus, med vinduslemmer. Mener å huske at det var en beige farge) Må ha vært svært gammelt, for det manglet liksom grunnmur.


Brinken:Ellers var det tobakkforretning, godteri og aviser/blader i kjellerlokalene ved trikkens endeholdeplass i Brinken.
I hagen ved Duehuset var det utsalg med juletrær og nek før jul, litt nedenfor Mor i Bakken.

I Brinken 2b lå en melkebutikk, drevet av to søstre Andreassen og i samme gård, litt lenger opp i gaten, Ruus tobakksforretning.

Normannsgaten:

Det var noen flere forretninger ved kirken og nedover Normannsgaten mot Galgeberg, husker noen her, men ikke helt. En forretning som leide ut dåpskjoler, bl.a. Og et bakeri/konditori ganske langt nede på motsatt side.

Parken

Parken var et yndet sted. Der trillet husmødrene barnevogner, satt og pratet på benkene. Ungene lekte i husker, karuseller og sandkasser. Og så bassengene, vi vasset og seilte med båter og klatret opp steinene i grotta eller vi syklet om kapp.
Husker dere de små smijernsgjerdene, som omkranset de fleste plenene i parken? Innenfor sto et lite skilt: "Tråkk ikke på plenen", tror jeg det sto. Plenene skulle være vakre å se på, etter engelsk mønster. Noen plener var bruksplener, uten gjerde og skilt. Dit dro vi på landtur om sommeren, med teppe, matpakke og saft på flaske, ofte medbringende dokker og dokkevogn. Rundt Grotta i gamleparken, i skråningen opp til lillehøyden, var det plantet busker. Der vokste blant annet Snøbær, som er ganske giftig. Min mor, som også vokste opp på Kampen, hadde spist av dem som barn, og blitt ganske syk, så jeg hadde nok fått strenge advarsler. Men ganske utrolig egentlig, at man kunne finne på å plante giftige busker på et sted barn skal leke. For selvsagt forserte vi veien gjennom prydbuskene opp til lillehøyden, barn tar alltid korteste vei mellom to punkter. Ser at det nå er laget trapper her.
I parken var det dumphuske, slenghuske, vanlig huske og selvsagt sandkasse. Under huskestativene var det lagt et fast dekke, for å minske slitasjen. I våre dager krever slike husker 40 cm med ubyggbare materialer som underlag, for at barna ikke skal bli skadet dersom de faller av.
I Nyparken var det noen merkelige doer, pissoarer i barnestørrelse, en for gutter og en for jenter.
Vi hadde hoppbakke på jordet i bakken nærmest Sonsgate. Når snøen var kram bygde vi store borger og hadde snøballkrig. Eller akte på akebrett ned bakken til gjerdet mot Økernveien, ved tilfluktsrommet. Akebrettene var laget av metall den gangen.
Både i Gamleparken og Nyparken var det skøytebaner om vinteren.

Sørumgata 2

Familien flyttet til denne gården i 1911, likevel kjenner jeg ikke gårdens historie, slik Marit gjør med sin barndoms gård. Gamle Bråseth, gårdeieren, påsto at gården var et par hundre år, men om dette var tilfelle eller noe som underbygger denne påstanden har jeg ikke klart å finne, selv i vår digitale tid.
I min barndom var det 9 leiligheter i denne lille gården, det sier seg selv at de var heller små, ett og to roms, uten entreer, og med utedo og vannpost i gården. I ettertid har jeg undret meg, hvordan i all verden fikk vi plass? Vi bodde i hjørneleiligheten i 2. etasje, kjøkken, stue og spisestue, som også fungerte som soverom. Og med svalgang utenfor og et tak over kjøkkenvinduet der spurvene ble matet. Taket var der for å dekke "palten", utgravningen til leilighetene i 1. etasje. 2-ern var en murgård med enkle vinduer og koksovner, som sikkert var en nødvendighet i vinterkulda. De to utedoene lå bortest i gården, en til 1. etasje og en til 2., sammen med bodene i en toetasjes uthusbygning, også oppført i mur. Donøklene sto i dørene og det var slå på innsiden. Utenfor sto en kasse med kalk, tror jeg, til å strø i doene. Vi kalte den "kælkekassa". Doene ble tømt av jevnlig av dotømmerne. Og det var tørkesnorer, der vi hang opp tepper for å leke hus.
Vi hadde heldigvis bod i 1. etasje i uthuset. Undres hvordan de med bod i 2. etasje fikk lagret ved eller koks, man måtte bruke stige for å komme opp dit. I tillegg hadde alle bod på loftet. Der var det også tørkeloft og lagringsplass for gamle møbler, ovner som var byttet ut o.l. En bratt trapp med lem på toppen gikk opp i fra gangen utenfor vår leilighet.
Kildesortering foregikk i den tida også, aviser ble lagret for å brukes i tillegg til koksen, ukeblad ble buntet og levert til innsamling og matavfallet ble lagt i "skylledunken". En mann, som hadde griser på Ekeberg, hentet matavfallet en gang i uka.
Fra "palten" var det en renne langs husveggen ut til gata, sikkert forbundet med kloakkrør. Renna hadde tredekke over og fungerte som en brygge i min barndoms lek. Portrommet var en elv. Opp fra denne renna kom det rotter. Gamle Bråseth fanget dem i bur og druknet dem i balja husmødrene brukte til å skylle storvasken. Jeg minnes min mor en gang drepte en rotte med en murstein hun slapp oppe fra svalgangen i 2. etasje. Mursteinen traff rotta en etasje under. Jeg minnes ikke etterspillet, hvem som fjernet kadaveret eller mursteinen. Husker bare at den rotta ble helt flat.
Et gjerde, bestående av to jernstenger, skilte gårdsplassen fra "palten", en halv etasje ned. De var fine å klatre på, husker jeg sjelden gikk trappene, men klatret opp på utsiden, opp til svalgangen. Høydeskrekken var neppe tilstede den gangen, i dag kommer jeg knapt 5 trinn opp i en stige.
Vinterstid ble snøen måkt sammen i en stor haug, liggende mellom de to trappene innerst i gården. For en liten tass ble dette både en fin haug til sklie og den kunne hules ut til snøhule, med plass til en liten kjelke for et par små rumper.
Fram til vi ble 3 år, Solfrid og jeg, var det en grind ytterst i porten. På den hang vi, kikket ut på alt utenfor. Faktisk tror jeg vi holdt oss innenfor den grinda, så lenge den sto der. Utrolig egentlig, for vi kunne lett smyge oss gjennom, små som vi var.
Senere utvidet vår verden seg, fortauer ble tatt i bruk. Vi hoppet paradis, med kjettingstumper, liggende igjen fra vinterens biltrafikk, og turnet i rekkverket utenfor porten til Norderhovsgata 22. Der hang vi opp ned, etter knærne. Glemmer aldri den våren jeg jeg plutselig stanget i asfalten. En æra var over, jeg hadde vokst fra min barndoms turnstang.
I min barndom bodde det 10 barn og 17 voksne der. På varme sommerkvelder satt de omkring på trappene, skravlet og koste seg. Og noen ganger kranglet de. Noen flyttet ut, andre flyttet inn, bare vi ble boende, jeg selv helt til jeg flyttet til Telemark og gjorde Heddøl av meg, i 1969.

Sørumgaten 2 på Kampen i dag. Som man ser er det skjedd en påbygging over portrommet. Det er satt opp en port, som utvilsomt er låst. Og loftet er tatt i bruk til leilighet.

Og gårdens opprinnelige 9 leiligheter er nå blitt til: Hvor mange?

Vegger er ganske sikkert fjernet, ingen er vel i dagens samfunn fornøyd med å bo på 12 kvm stue, 10 kvm spisestue og 6 kvm kjøkken. Hvor vi sov den gangen? I stua og spisestua selvfølgelig!